X
GO
en-USnb-NO

Busktundraen består av et stort biologisk mangfold. Enger med næringsrike plantearter forekommer i veksling med store kratt som gir habitat (levested) for mange dyr. Med et varmere klima forventes buskene å ta over engene - en prosess som pågår over store deler av Arktis. Men hvordan vil det biologiske mangfoldet i busktundraen endres og i hvilken grad kan beitedyrene kontrollere gjengroing av engene?

 

Enger og kratt

I det lav-arktiske tundralandskapet på Varangerhalvøya/Várnjárgga finnes elvedaler og andre fuktige habitater med vidstrakte enger og varierende mengde kratt. I engene finnes mange næringsrike arter av urter og gress som er viktige beiteplanter for en rekke beitedyr. Krattene er essensielle habitater for en rekke fuglearter samtidig som de både er mat og skjul for beitedyrene. Enger og kratt representerer således en oase av ressurser for dyrelivet på tundraen i en ellers karrig tundra.  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mangfoldet, dvs. artsrikheten, av fugler er avhengig av forekomst av store busker og kratt (Les artikkelen).

 

Men, engene og krattene er i stadig endring. Naturlig suksesjon og et varmere klima forårsaker at buskene kontinuerlig vokser seg inn i engene. Denne suksesjonen kan imidlertid bremses eller stoppes opp avhengig av beitepresset på de små buskene før de vokser seg store og blir kratt. Også smågnagere er viktige i denne sammenheng, særlig når de har sine toppår, da de kutter ned de små buskene. Suksesjonen fra eng til kratt er derfor i kontinuerlig endring, der den til enhver tid mengde av eng og kratt er regulert av både store og små beitedyr.

 

Busker holdes i en “beitefelle” ved tettheter av rein over ca. 5 dyr km2 og hindres derfor i å vokse seg store (Les artikkelen).

 

Forventet klimapåvirkning

Et varmere klima forårsaker raskere buskevekst, med den konsekvens at engene overtas av store kratt. Med redusert tilgang på viktige beiteplanter og redusert mangfold av urter og gress vil en slik endring forventes å ha konsekvenser for hele næringskjeden og i sin ytterste konsekvens forårsake et økosystem-skifte.

Et slikt skifte fra enger rike på urter og gress til ren buskdominans, fremskyndet av et varmere klima, kan imidlertid modifiseres avhengig av hvilke arter som forekommer i busktundraen. For eksempel kan hastigheten på skiftet modifiseres av hvor mange små busker som kan bli kratt, og den kan modifiseres av hvor lett engplantene lar seg utkonkurrere av buskene. Videre vil tilstedeværelse og mengde av smågnagere og drøvtyggere være sentrale for hvor raskt og hvor omfattende gjengroingen skjer.

 

Den direkte effekten av klimaendringene på vekst av busker kan motvirkes av rein og elg når disse er ved tettheter tilsvarende mer enn 5 reinsdyr per km2, men også av smågnagere når disse har såkalte toppår. Utbredelsen av busker vil igjen ha effekt på fuglesamfunnet samtidig som buskene kan forårsake tilbakekoblinger mot klimaet gjennom modifisert albedo. Veksten av busker er på bekostning av engene, mens engenes kvalitet for beitedyrene kan ha betydning for hvor fort buskene vokser seg til store kratt.  

 

Forvaltningsrelevans

  • Informasjon om gjengroing av enger med kratt, er et tidlig varsel for endring i økosystemet. Denne informasjonen kan brukes i forvaltningen av rein/boazu og elg for/ealga eventuelt å motvirke gjengroingen.
  • Beitedyrenes rolle i å endre engenes sammensetning av arter til å bli mer eller mindre næringsrike og smakelige identifiseres gjennom bureksperimenter med mer. Denne informasjonen kan brukes av forvaltningen til å vurdere hvordan mest mulig næringsrike enger kan opprettholdes, eksempelvis gjennom regulering av tetthet av rein og elg, og med sannsynlige konsekvenser for hele næringsnettet.
  • Endring i utbredelse av kratt er viktig for beitedyrene som er avhengig av dette habitatet som mat og skydd gjennom vinteren, og er dermed viktig for forvaltningen av elg, rype/rievssat og hare/njoammil.

     

Overvåkningsmetoder

Planter: Årlige mengde-estimater av funksjonelle grupper og dominerende arter i engene siden 2005. Fra 2018 vil dette utvides med årlige estimater av næringsinnhold i plantene (som beskrevet i denne artikkelen).

Fugler: Fuglelydregistreringer siden 2005.

Beitedyrene: Tilstedeværelse (smågnagere) og skit-tellinger (rein/boazu, elg/ealga, hare/njoammil og rype/rievssat) siden 2005.

Busktundraen/Duottarsuovka representerer et stort biologisk mangfold i et ellers karrig tundralandskap. Enger rikholdige på smakelige beiteplanter forekommer i veksling med store kratt rikholdige på både mat og skydd for insekter, fugler, smågnagere og større dyr. Foto: Kari Anne Bråthen

Vierkratt representer viktige habitat for en rekke fuglearter. Foto: Francisco Murguzur

Drøvtyggere som rein/boazu og elg/ealga spiser vier/sieđggat . Foto: Kari Anne Bråthen

Reinsdyr /Boazu kan kun holde vier/sieđggat og andre bukser nede så lenge buskene er små. Foto: Geir Vie

Bur som holder beitedyrene ute gir innsikt I hvordan beitedyrene bidrar til å begrense overgangen fra eng til kratt i busktundraen. Urter og blader av vier er de mest næringsrike og de mest smakelige for beitedyrene og de øker i mengde når de ikke beites. Omvendt er det med silikarike gress. De øker i mengde der det beites, fordi de har fordel av at de mer smakelige artene beites ned. Foto: Rolf Ims

Artssammensetningen i engene blir overvåket årlig. Foto: Kari Anne Bråthen

Modul medlemmer

Modul leder
Professor, UiT - Norges arktiske universitet
kari.brathen@uit.no
Forsker, UiT - Norges arktiske universitet
Professor, UiT - Norges arktiske universitet
Forsker, UiT - Norges arktiske universitet
Forsker, UiT - Norges arktiske universitet
Førsteamanuensis, UiT - Norges arktiske universitet

 

Utvalgte artikler (en)

Bråthen KA, Ravolainen VT, Stien A, Tveraa T, Ims RA.
Rangifer management controls a climate-sensitive tundra state transition
2017. Ecological applications, volume 27, issue 8
Bråthen KA, Jahiri X, Justado JGH, Soininen EM, Jensen, JB.
Fungal endophyte diversity in tundra grasses increases by grazing.
2015. Fungal Ecology, volume 17
Ravolainen VT, Bråthen KA, Ims RA, Yoccoz NG, Henden J-A, Killengreen ST.
Rapid, landscape scale responses in riparian tundra vegetation to exclusion of small and large mammalian herbivores.
2011. Basic and Applied Ecology, volume 12, issue 8
Ravolainen VT, Bråthen KA, Yoccoz NG, Nguyen JK, Ims RA.
Complementary impacts of small rodents and semi-domesticated ungulates limit tall shrub expansion in the tundra.
2013. Journal of Applied Ecology, volume 51, issue 1.
Soininen EM, Bråthen KA, Justado JGH, Reidinger S, Hartley SE.
More than herbivory: levels of silica-based defences in grasses vary with plant species, genotype and location.
2013. Oikos, volume 122, issue 1