X
GO
en-USnb-NO

Eldre mennesker kan fortelle at fjellreven var vanlig på Varangerhalvøya og i resten av fjellområdene i Øst-Finnmark helt fram til 1980-tallet, etter det ble den raskt sjelden. Bestanden ser dermed ut til å ha startet en bestandsnedgang senere enn lengre i sør Fennoskandia hvor en kraftig nedgang startet tidlig på 1900-tallet, mest sannsynlig på grunn av intensiv jakt. Til tross for full fredning siden 1928 (Sverige), 1930 (Norge) og 1940 (Finland) har ikke populasjonen klart å ta seg opp igjen.

Man visste lite om fjellrevbestanden i Øst-Finnmark før prosjektet «Fjellrev i Finnmark» ble igangsatt i 2004, bortsett fra at arten også hadde blitt sjelden her. Dette prosjektet var forløperen til COATs fjellrevmodul i Varanger. Det ble raskt klart at arten hadde forsvunnet fra store deler av fylket og at det var bare noen få par som fortsatte å yngle i de indre delene av Varangerhalvøya. Samtidig viste prosjektet at rødrev, som er en overlegen konkurrent til fjellreven, hadde fått store bestander.

I rammen av fjellrevarbeidet til Miljødirektoratet har ekstraordinær felling av rødrev blitt gjennomført på Varangerhalvøya siden 2005, og effekten av dette tiltaket har blitt evaluert i prosjektet «Fjellrev i Finnmark». Fjellreven responderte positiv til reduksjonen av rødrevbestanden i lemenårene i 2007 og 2011; flere ynglinger ble observert og bestanden begynte å vokse. Men etter 2011 har det ikke vært noen lemenår, og bare en fjellrevyngling har siden blitt registrert i Varanger. Sommeren 2017 var det kanskje ikke mer enn to gjenlevende fjellrever på Varangerhalvøya. Vi mener at en kombinasjon av flere faktorer har gjort at Varanger-bestanden av fjellrev nesten er utdødd. Allerede da vi startet prosjektet var bestanden svært liten og sårbar, det er mye rødrev til tross for reduksjonstiltaket og en uregelmessig lemensyklus gjør at fjellreven kan miste viktige yngleår.

Figur: Antall aktive hi og antall fjellrevvalper registrert på Varangerhalvøya er vist sammen med lemendynamikken.

 

Forventet klimapåvirkning

Klimaforandringene kommer til å påvirke fjellreven i Varanger, og i Fennoskandia generelt, indirekte på flere måter.

Rødreven er større enn fjellreven. Den er en viktig konkurrent som kan utestenge fjellreven fra de mest produktive hiområdene og monopolisere tilgangen til åtselressurser om vinteren. Den sterke økningen av rødrevbestanden i Varanger i de siste tiårene er en del av en generell tendens der mer sørlige generalist-predatorer trekker inn i lavarktiske områder. Denne ekspansjonen fremmes av et varmere klima, og drives spesielt av økt tilgang på næring. I Varanger er reinsdyrkadaver den viktigste ressursen for rødreven i vintre med lite smågnagere. Varmere vintre med mer regn vil føre til isdannelse i beiteområder og kan forårsake økt dødelighet av tamrein, og dette kan resultere i en økning av ressurser for ekspanderende generalistpredatorer.

Varmere vintre med ising på bakken kommer også til å påvirke fjellreven negativt gjennom en negativ påvirkning av lemenpopulasjonen. Fjellreven i Varanger er avhengige av lemen for å yngle, og får ikke overlevelsesdyktige valper i musetoppår uten lemen, slik som i 2015.

 

 

Figur: Forventede effekter av klimaforandringene og forvaltningstiltak på fjellrev i Varanger. Varmere vintre kommer å ha en indirekte negativ påvirkning på fjellrev på to måter, som muligens interagerer: Gjennom lavere tilgjengelighet på lemen som viktig byttedyr, og gjennom økende bestander av generalist-predatorer (særlig rødrev) som blir begunstiget av økende forekomst av kadavere av elg og rein . Både elg, rein og rødrev er forvaltede bestander.

 

Forvaltningsrelevans

Omfattende bevaringstiltak har blitt igangsatt i Norge og i resten av Fennoskandia for å sikre overlevelsen av lokale fjellrevpopulasjoner. COAT evaluerer virkningen av forvaltningstiltakene i tråd med prinsippene for adaptiv overvåkning/forvaltning. Effekten av rødrevuttak som eneste forvaltningstiltak ble evaluert i årene 2005-2017. I neste fase, som begynte i februar 2018, blir bevaringstiltaket utvidet i samarbeid med NINA. I tillegg til rødrevuttak settes det opp fôringsautomater og fjellrevvalper fra et avlsprosjekt (LINK) skal settes ut over flere år for å øke bestanden. Kunnskapen fra fjellrevmodulen blir dermed direkte relevant for bevaringen av denne kritisk truede arten, og lage bedre prognoser for fjellrevens fremtid i takt med forandringene i Fennoskandiske økosystemer i fjellet og på tundraen.

Overvåkningen av fjellrev med viltkamera leverer også data om arealbruken til rødrev. De mange skutte rødrevene danner i tillegg en rik informasjonskilde om rødrevpopulasjonens vekstpotensial, ressursbruk og genetikk. Dette materialet danner en solid grunnlag for å undersøke hvilke faktorer som fører til større populasjoner av denne generalistpredatoren, og hvordan jakten påvirker populasjonen. Denne kunnskapen vil kunne brukes også i andre bevaringstiltak både i Norge og Fennoskandia, som for eksempel dverggåsprosjektet.

 

Overvåkningsmetoder

Fjellrevyngling overvåkes gjennom hikontroller i rammen av det nasjonale overvåkningsprogrammet for fjellrev. Kjente hi besøkes hvert år og aktivitet av rev (både fjellrev og rødrev) registreres. Viltkamera brukes i hiovervåkningen for å følge med aktivitet av fjellrev, bestemme antall valper hvis det er yngling på hiet, og registrere forstyrrelser av andre arter (først og fremst rødrev, men også ørn og jerv).

Senvinteren er den tiden i året hvor det er minst næringsressurser for rovdyr i tundraområdene, og hvor kadaver kan bli en viktig ressurs. Vi bruker viltkamera med åte for å overvåke åtselsetersamfunnet i mars og april hvert år. Dette inkluderer fjellreven og flere generalistpredatorer som rødrev og kråkefugl. Metoder for å overvåke generalistpredatorer på sommeren utvikles i rypemodulen.

Populasjonsstrukturen (demografi – aldersstruktur og reproduksjon – og genetikk) og dietten til rødrev overvåkes gjennom undersøkelser av skrottene til skutte rødrev.

 

Om sommeren har fjellreven en lett og grå-brun pels, Foto: L. Demongin

I juli er valpene allerede ganske store og utforsker området rundt hiet, Foto: Timour Belov

 Et fjellrevpar på et hi på Varangerhalvøya, Foto:  COAT viltkamera

Fjellreven har en tykk vinterpels med unike isolerende egenskaper som gjør at den ikke fryser i arktisk vintervær, Foto: Geir Vie

Rødrev er en generalistpredatorer som kan ha en negativ påvirkning på bakkehekkende fugl som rype, Foto: COAT viltkamera 

 

Viltkamera som dette blir satt opp foran et åte og brukes til å overvåke åtseletersamfunnet på senvinteren, Foto: John-André Henden

 

Bilde fra et viltkamera med åte som viser to typiske arktiske rovdyr: snøugle og fjellrev, Foto: COAT viltkamera 

 

Modul medlemmer

Modul leder
Forsker, UiT - Norges arktiske universitet
dorothee.ehrich@uit.no
Professor, UiT - Norges arktiske universitet
Førsteamanuensis, UiT - Norges arktiske universitet
Rådgiver, UiT - Norges arktiske universitet
Forsker, UiT - Norges arktiske universitet
Researcher, Norsk Polarinstitutt

 

Utvalgte artikler (en)

Ims RA, Killengreen ST, Ehrich D, Flagstad Ø, Hamel S, Henden JA, Jensvoll I, Yoccoz NG.
Ecosystem drivers of an Arctic fox population at the western fringe of the Eurasian Arctic.
2017. Arctic Polar Research 36,sup1.
Killengreen ST, Stromseng E, Yoccoz NG, Ims RA.
How ecological neighbourhoods influence the structure of the scavenger guild in low arctic tundra.
2012. Diversity and Distributions 18: 563-574.
Killengreen ST, Ims RA, Yoccoz NG, Brathen KA, Henden JA, Schott T.
Structural characteristics of a low Arctic tundra ecosystem and the retreat of the Arctic fox.
2007. Biological Conservation 134: 459-472.
Killengreen ST, Lecomte N, Ehrich D, Schott T, Yoccoz NG, Ims RA.
The importance of marine vs. human-induced subsidies in the maintenance of an expanding mesocarnivore in the arctic tundra.
2011. Journal of Animal Ecology 80: 1049-1060.
Henden JA, Stien A, Bardsen BJ, Yoccoz NG, Ims RA.
Community-wide mesocarnivore response to partial ungulate migration.
2014. Journal of Applied Ecology 51: 1525-1533.