X
GO
en-USnb-NO

Langsiktig, økosystembasert og adaptivt

COAT er et økosystembasert overvåkningssystem med et langsiktig perspektiv. Formålet er å avdekke hvordan klimaendringene påvirker tundraens næringsnett, og bidra til rasjonell naturforvaltning. Konseptuelle modeller er grunnleggende for virksomheten i COAT. Disse modellene veileder hva som skal overvåkes og hvordan (overvåkningsdesign) – og kan inkludere forvaltningstiltak. De veileder også hvordan statistiske modeller for å estimere og predikerer klimaeffekter basert på overvåkningsdata skal spesifiseres. Et viktig prinsipp i COAT er at hele programmet skal være tilpasningsdyktig (adaptivt). Dette oppnås gjennom tre adaptive løkker i protokollen som over tid forbedrer modeller og overvåkningsdesign (Figur 1); (1) ny kunnskap, (2) nye brukerbehov og (3) ny teknologi/metoder.     

 

Næringsnett

Økosystemet kan beskrives i form av næringsnett – dvs. nettverket av alle næringskjedene mellom planter, planteetere og rovdyr. COAT fokuserer på slike næringsnett av tre grunner:

  1. Effektene av klimaendringer på tundraøkosystemer skje ofte gjennom kjedereaksjoner (dominoeffekter) i næringskjedene.  
  2. Mennesker påvirker ofte økosystemer ved at de selv inngår i næringsnettet som konsumenter/ forvaltere av arter.
  3. Næringsnettøkologi har en lang vitenskapelig tradisjon med veletablerte modeller og teorier

Næringsnett er kompliserte og forenklinger er nødvendig for å imøtekomme COATs modellbaserte protokoll (Figur 1). Slike forenklinger er gjort i to steg:

For det første, er arter med tilsvarende funksjoner i økosystemet slått sammen i såkalte funksjonelle grupper i beskrivelsene av næringsnettene for COATs to fokuserte regioner i norsk Arktis; henholdsvis lav-arktisk Varanger/Várjjat og høy-arktisk Svalbard/Sválbarda.

For det andre, de to næringsnettene er videre oppdelt i næringsnettmoduler – 4 for Svalbard og 6 for Varanger (figur 3). Hver av disse næringsnettmodulene inkluderer et mindre utvalg av arter eller funksjonelle grupper som er innbyrdes tett koplet, har stor følsomhet for klimaendringer og viktige økologiske og/eller samfunnsmessige funksjoner. Hver av næringsnettmodulene har fått sitt navn fra en av artene eller gruppene med særlig viktig funksjon eller forvaltningsrelevans. Hver modul har sin egen konseptuelle modell og disse modellene spesifisere også relasjonene mellom modulene/modellene (figur 2).    

 

Figur 1. Den adaptive metoden rommer tre adapitve sløyfer som består av 1. Økt kunnskap, 2. Interessenters behov og 3. Ny teknologi og nye metoder

Figur 2. Hver næringnettmodul i COAT har sin egen konseptuelle modell og disse modellene spesifiserer også relasjonene mellom modulene/modellene.

Høy-artkisk Svalbard
 
Lav-arktisk Varanger

 

 

Figur 3. Næringsnett (øverst) og næringsnettmoduler (nederst) for høy-arktisk Svalbard og lav-arktisk Varanger.