GO
en-USnb-NO
Nedgangen i fuglebestander i Arktis kan skyldes en grønnere tundra

Publisert 01.07.2019

Mange av fugleartene i Arktis har gått sterkt tilbake i løpet av de siste 10-årene. Foreløpige analyser gjort i forbindelse med en test av det nye Fagsystemet for økologisk tilstand viser at dette også gjelder tundrafuglene i COATs overvåkningsområder på Varangerhalvøya. Mange fuglearter er særlig sårbare i hekkesesongen. Spesielt arter som hekker på bakken kan være mye utsatt for reirpredasjon. Et studium i publisert i Science i fjor viste at det har skjedd en dramatisk økning i reirpredasjonen hos arktiske vadefugler siden 1990-tallet. Denne økningen sammenfalt med temperaturøkningen i Arktis. Forfatterne av Science-artikkelen spekulerte om endringer i vegetasjonen eller gnagersyklus kunne være involvert.

I en artikkel som i dag publiseres i Nature Climate Change gir COAT-forskere ytterligere holdepunkter for at vegetasjonsendringer - gjennom fenomenet «arktisk grønning» - kan gi øket predasjonsrate på reir. Studiet gir også en indikasjoner på hvilke alpine soner (eller økotoner) av tundraen hvor fuglereirene kan være mest utsatt for predasjon og videre at gnagersyklusen nå kan spille en noe annen rolle i relasjonen mellom reirpredatorer og bakkehekkende fugler enn tidligere.

Fjellrypereir. Foto: Rolf A. Ims
Fjellrypereir. Foto: Rolf A. Ims

Arktisk grønning skyldes økende plantebiomasse på tundraen fordi vekstsesongene blir lengre og varmere. Grad av grønnhet kan måles fra satellitter. Ved hjelp av 900 eksperimentelle reir som simulerte eggkull hos rype og vadefugl (slik som heilo og boltit) i et utvalg av tundralandskaper - med varierende grad av grønnhet i Finnmark - viste COAT-studiet at predasjonen økte med 72% fra de minst grønne til de grønneste tundralandskapene. Dette resultatet er i samsvar med økologisk teori som predikerer at en øket planteproduktivitet i arktiske næringskjeder vil gi høyere predasjonsrater. Designet på studiet inkluderte også høydegradienter fra skoggrensa til den mellom-alpine sonen i hvert landskapsområde. Predasjonen økte langs disse høydegradienten, noe som indikerer at fuglearter som hekker høyt i fjellet kan være særlig utsatt for reirpredasjon.

Studiet ble gjort over en 5-årsperiode som inkluderte en hel gnagersyklus. Som forventet var predasjonsraten høyest rett etter toppåret i syklusen. Mer uventet var det at predasjonsraten fortsatte å være temmelig høy selv 2-3 år etter toppåret. Med et slik tidsforsinkelse i rovdyrenes respons blir den kumulative effekten av predasjonen høyere over en gnagersyklus.

Det å vite hvilke predatorarter som står bak økningen av predasjonen er naturligvis viktig hvis situasjonen for bakkehekkende fugl i Arktis etterhvert blir så ille at forvaltningstiltak kan være nødvendige.  Det ble derfor gjort et forsøk på å bestemme hvilke predatorarter som sto for reirpredasjonen ved å ha et kunstig egg av plastelina i alle de kunstige reirene. Merker på plastelina-eggene viste at predasjon fra fugl (antakelig mest kråkefugl) var viktigst. Men fordi denne metodikken gir en ganske usikker artsidentifikasjon er det behov for å utvikle ny metodikk for studier som er baserte på både kunstige og ekte reir. COAT (gjennom prosjektet COAT Tools) er nå i gang med utprøving av ny metodikk for å bedre kunnskapen om reirpredasjon i tundraøkosystemer.

Flere nyheter

des06 NY! COAT HISTORIE
Av Leif Einar Støvern on 06.12.2019 12.24.00

Liten frostmåler ( Operophtera brumata ) er en sørlig bjørkemålerart som hadde sitt første store ut...
Les mer..

nov08 Overtakelse av Skoarrojohka feltstasjon - Varangerhalvøya
Av Leif Einar Støvern on 08.11.2019 01.24.00

Tirsdag 5. november nådde COAT en ny milepæl, da vi i Varanger overtok en ny feltstasjon som er byg...
Les mer..

okt17 Besøk hos COAT sitt søsterobservatorium
Av Leif Einar Støvern on 17.10.2019 03.24.00

COAT sitt søsterobservatorium «Yamal Ecosystem Studies» organiserte i september en workshop i regi ...
Les mer..

okt17 Populærvitenskapelig formidling fra COAT
Av Leif Einar Støvern on 17.10.2019 01.24.00

COAT-leder Rolf A. Ims har nylig utgitt barneboka «Lemen» sammen med forfatter Kirsti Blom. Boka er...
Les mer..

okt08 Implementering av forskningsinfrastruktur – oppdatering fra COAT Svalbard
Av Leif Einar Støvern on 08.10.2019 02.24.00

COAT Svalbard har nå implementert og operasjonalisert flere typer forskningsinfrastruktur i kjerneo...
Les mer..

sep27 Nye vegetasjonsbur på Varangerhalvøya
Av Leif Einar Støvern on 27.09.2019 01.24.00

I sommer har COAT etablert flere vegetasjonsbur på Varangerhalvøya for å bedre forstå hvordan smågn...
Les mer..

sep26 Vellykket COAT deltakelse på forskningsdagene
Av Leif Einar Støvern on 26.09.2019 10.24.00

COAT deltok med opplegg både på skoledagen den 19. september og på "Utforsk UiT" (familiedag) den 2...
Les mer..

sep04 COAT på Forskningsdagene i Tromsø
Av Leif Einar Støvern on 04.09.2019 03.24.00

COAT skal bidra på årets Forskningsdager! De går av stabelen over hele landet 18.-29. september , ...
Les mer..

aug28 Utsetting av CO2-sensorer
Av Leif Einar Støvern on 28.08.2019 10.24.00

Som en del av prosjektet COAT-Tools samarbeider vi med avdelingen for informatikk her på UiT. De jo...
Les mer..

aug02 Vandringen til en COAT-instrumentert fjellrev på Svalbard gikk viralt
Av Leif Einar Støvern on 02.08.2019 01.24.00

Klimaendringene forventes å påvirke arealbruk og vandringsatferd til dyrene i Arktis. Dette kan bes...
Les mer..