Fjellreven er et lite rovdyr som er stedegen i tundraområdene og som ofte er en viktig predator i næringsnettet på land, samtidig som den noen steder også bruker marine ressurser. Den er godt tilpasset ekstreme arktiske forhold. Hvordan kommer fjellreven å takle et varmere klima som fører til smelting av sjøisen og varmere vintre, endringer i byttedyrenes dynamikk og en økende innvandring av mer sørlige konkurrenter.
Fjellreven/Njàlla har en sirkumpolar utbredelse, og er det eneste rovpattedyret som er stedegen på den arktiske tundraen. Utbredelsen dekker et stort område som strekker seg fra høyfjellet i sør Skandinavia til høyarktiske ørken på øyer ikke langt fra Nordpolen, Dermed lever fjellreven i mange forskjellige næringsnett og kan ha forskjellige økologiske funksjoner som predator og/eller åtseleter, eller bærer av zoonoser (parasitter og sykdommer som overføres av dyr).
De to studieområdene i COAT representerer to vidt forskjellige situasjoner for fjellreven, både med hensyn til økologi og forvaltning. På Varangerhalvøya/Vàrnjargga er fjellreven en del av (og delvis konkurrer med) et artsrikt predatorsamfunn som er avhengig av sykliske lemenår for å reprodusere. Populasjonen i Varanger/Varjjat er en del av den sterk truede norske fastlandspopulasjonen og omfattende forvaltningstiltak har blitt igangsatt for å bevare den. På Svalbard derimot er fjellreven fortsatt tallrik og en art som fangstes. Den er det viktigste rovdyret i næringsnettet på land og spiser en variert diett som inkluderer både landbaserte og marine ressurser. Dermed ivaretar Svalbardreven flere viktige økologiske funksjoner.
Les mer om fjellrevmodulen i Varanger og på Svalbard