Eldre mennesker kan fortelle at fjellreven var vanlig på Varangerhalvøya og i resten av fjellområdene i Øst-Finnmark helt fram til 1980-tallet, etter det ble den raskt sjelden. Bestanden ser dermed ut til å ha startet en bestandsnedgang senere enn lengre i sør Fennoskandia hvor en kraftig nedgang startet tidlig på 1900-tallet, mest sannsynlig på grunn av intensiv jakt. Til tross for full fredning siden 1928 (Sverige), 1930 (Norge) og 1940 (Finland) har ikke populasjonen klart å ta seg opp igjen.
Man visste lite om fjellrevbestanden i Øst-Finnmark før prosjektet «Fjellrev i Finnmark» ble igangsatt i 2004, bortsett fra at arten også hadde blitt sjelden her. Dette prosjektet var forløperen til COATs fjellrevmodul i Varanger. Det ble raskt klart at arten hadde forsvunnet fra store deler av fylket og at det var bare noen få par som fortsatte å yngle i de indre delene av Varangerhalvøya. Samtidig viste prosjektet at rødrev, som er en overlegen konkurrent til fjellreven, hadde fått store bestander.
I rammen av fjellrevarbeidet til Miljødirektoratet har ekstraordinær felling av rødrev blitt gjennomført på Varangerhalvøya siden 2005, og effekten av dette tiltaket har blitt evaluert i prosjektet «Fjellrev i Finnmark». Fjellreven responderte positiv til reduksjonen av rødrevbestanden i lemenårene i 2007 og 2011; flere ynglinger ble observert og bestanden begynte å vokse. Men etter 2011 har det ikke vært noen lemenår, og bare en fjellrevyngling har siden blitt registrert i Varanger. Sommeren 2017 var det kanskje ikke mer enn to gjenlevende fjellrever på Varangerhalvøya. Vi mener at en kombinasjon av flere faktorer har gjort at Varanger-bestanden av fjellrev nesten er utdødd. Allerede da vi startet prosjektet var bestanden svært liten og sårbar, det er mye rødrev til tross for reduksjonstiltaket og en uregelmessig lemensyklus gjør at fjellreven kan miste viktige yngleår.
Antall aktive hi og antall fjellrevvalper registrert på Varangerhalvøya er vist sammen med lemendynamikken. Den røde linjen viser tidspunktet for når vi startet utskyting av rødrev somet forvaltningstiltak og de blå boksene viser de tre årene hvor vi har satt ut fjellrevvalper fra avlstasjonen på Oppdal i samarbeid med NINA.
Forventet klimapåvirkning
Klimaforandringene kommer til å påvirke fjellreven i Varanger, og i Fennoskandia generelt, indirekte på flere måter.
Rødreven er større enn fjellreven. Den er en viktig konkurrent som kan utestenge fjellreven fra de mest produktive hiområdene og monopolisere tilgangen til åtselressurser om vinteren. Den sterke økningen av rødrevbestanden i Varanger i de siste tiårene er en del av en generell tendens der mer sørlige generalist-predatorer trekker inn i lavarktiske områder. Denne ekspansjonen fremmes av et varmere klima, og drives spesielt av økt tilgang på næring som ofte er en følge av økt menneskelig aktivitet. I Varanger er reinsdyrkadaver en viktig ressurs for rødreven i vintre med lite smågnagere, spesielt i de indre delene av halvøya der fjellreven holder til. Varmere vintre med mer regn vil føre til isdannelse i beiteområder og kan forårsake økt dødelighet av tamrein, og dette kan resultere i en økning av ressurser for ekspanderende generalistpredatorer. Mat som er å finne nært hus og hytter hjelper også rødreven på sin ferd mot nord, og det er viktig å begrense tilgang på dette.
Varmere vintre med ising på bakken kommer også til å påvirke fjellreven negativt gjennom en negativ påvirkning av lemenpopulasjonen. Fjellreven i Varanger er avhengige av lemen for å yngle, og får ikke overlevelsesdyktige valper i musetoppår uten lemen, slik som i 2015.
Figur: Forventede effekter av klimaforandringene og forvaltningstiltak på fjellrev i Varanger. Varmere vintre kommer å ha en indirekte negativ påvirkning på fjellrev på to måter, som muligens interagerer: Gjennom lavere tilgjengelighet på lemen som viktig byttedyr, og gjennom økende bestander av generalist-predatorer (særlig rødrev) som blir begunstiget av økende forekomst av kadavere av elg og rein . Både elg, rein og rødrev er forvaltede bestander.
Forvaltningsrelevans
Omfattende bevaringstiltak har blitt igangsatt i Norge og i resten av Fennoskandia for å sikre overlevelsen av lokale fjellrevpopulasjoner. COAT evaluerer virkningen av forvaltningstiltakene i tråd med prinsippene for adaptiv overvåkning/forvaltning. Effekten av rødrevuttak som eneste forvaltningstiltak ble evaluert i årene 2005-2017. Det viste seg at en så liten populasjon som Varangerpopulasjonen var i starten av tiltaket ikke klarte å oppnå en positiv vekst bare med rødrevuttak. Dette skyldes også de uregelmessige lemensyklusene etter lementoppen i 2011. I neste fase, som begynte i februar 2018, blir bevaringstiltaket utvidet i samarbeid med NINA. I tillegg til rødrevuttak har det blitt satt opp fôringsautomater ved flere hi og totalt 65 fjellrevvalper fra avlsprosjekt har blitt satt ut over tre år (2018-2020) for å øke bestanden. Effekten av disse tiltakene overvåkes i samarbeid med SNO og NINA, og kunnskapen fra fjellrevmodulen blir dermed direkte relevant for bevaringen av denne sterkt truede arten. Den vil også bidra til å lage bedre prognoser for fjellrevens fremtid i takt med forandringene i Fennoskandiske økosystemer i fjellet og på tundraen.
Tiltakspakken som ble igangsatt i 2018 har hatt en veldig god effekt på populasjonen. Det har vært fjellrevyngling hvert år siden 2018 og antall ynglinger og antall valper produsert har også økt fra år til år mellom 2018 og 2023. I 2022 og 2023 har fjellrevene også tatt i bruk hi uten fôringsautomater. Du kan lese mer om utviklingen i populasjonen i den siste årsrapporten (link på høyre side).
Overvåkningen av fjellrev med viltkamera leverer også data om arealbruken til rødrev. De mange skutte rødrevene danner i tillegg en rik informasjonskilde om rødrevpopulasjonens vekstpotensial, ressursbruk og genetikk. Dette materialet danner et solid grunnlag for å undersøke hvilke faktorer som fører til større populasjoner av denne generalistpredatoren, og hvordan jakten påvirker populasjonen. Denne kunnskapen vil kunne brukes også i andre bevaringstiltak både i Norge og Fennoskandia, som for eksempel dverggåsprosjektet.
Overvåkningsmetoder
Fjellrevyngling overvåkes gjennom hikontroller i rammen av det nasjonale overvåkningsprogrammet for fjellrev som driftes av NINA etter fastsatte instrukser. Kjente hi besøkes hvert år og aktivitet av rev (både fjellrev og rødrev) registreres. Da samles det også inn DNA for individidentifikasjon (skit innsamling). Viltkamera brukes i hiovervåkningen for å følge med aktivitet av fjellrev, bestemme antall valper hvis det er yngling på hiet, og registrere forstyrrelser av andre arter (rødrev, kongeørn og jerv).
Senvinteren er den tiden på året hvor det er minst næringsressurser for rovdyr i tundraområdene, og hvor kadaver kan bli en viktig ressurs. Vi bruker viltkamera med åte for å overvåke åtselsetersamfunnet i mars og april hvert år. Dette inkluderer fjellreven og flere generalistpredatorer som rødrev, jerv og kråkefugl. Metoder for å overvåke generalistpredatorer på sommeren utvikles i rypemodulen.
Populasjonsstrukturen (demografi – aldersstruktur og reproduksjon – og genetikk) og dietten til rødrev overvåkes gjennom undersøkelser av skrottene til skutte rødrev.