Hei, jeg heter Paul. Jeg fullførte bachelorgraden min i Innsbruck, Østerrike. Jeg vokste opp i fjellene i Alpene og har alltid vært fascinert av de sesongmessige endringene, så det var ingen overraskelse at jeg etter et semester i utlandet på Svalbard forelsket meg i de arktiske økosystemene. 

Jeg innså raskt at jeg ønsket å vende tilbake til Arktis for å studere hvordan organismer tilpasser seg slike tøffe forhold. Derfor flyttet jeg til Tromsø for å ta en mastergrad i biologi med fokus på nordlige populasjoner og økosystemer. På fritiden elsker jeg å være ute – sykle, gå på tur, stå på ski og nyte naturen. 

Jeg har alltid hatt en sterk interesse for økologi, spesielt trekkfugler og hvordan de påvirker økosystemene de reiser til. I masteroppgaven min studerer jeg gjess på Svalbard, spesielt hvitkinngås og kortnebbgås i Adventdalen og Endalen nær Longyearbyen. Forskningen min fokuserer på fenologien til hekkesesongen og hvordan snøforhold påvirker tidspunktet og suksessen for hekking hos disse to artene. 

For å undersøke dette plasserte jeg kameraer ved reirplasser og gjennomførte undersøkelser gjennom hele hekkesesongen, som å overvåke reir, observere beiteområdene deres og dokumentere utviklingen av snøsmelting. I tillegg samlet jeg ekskrementer fra begge artene i beiteområdene deres for å studere hvilke planter de spiser før og under hekkingen. Jeg vil analysere hvordan snødekke før hekkesesongen påvirker tidspunktet for egglegging, hvordan snø påvirker valg av reirplass, og i hvilken grad de to artene overlapper i tid og rom i beiteområdene.

Hei! Mitt navn er Julie Jacobsen Brekkås. Jeg er masterstudent i biologi ved UiT, med spesialisering innen Nordlige populasjoner og økosystemer. Jeg er en tromsøværing på mitt tjuefemte år i Tromsø, trives fortsatt godt og har ingen planer om å forlate med det første. På fritiden finner du meg i skogen eller på fjellet med huskyene mine, enten det er til fots, med ski eller hundeslede. Jeg har vært lidenskapelig opptatt av biologi så lenge jeg kan huske. Med en fugleforsker som far, har jeg også fått en solid dose fugleerfaring gjennom oppveksten, noe som, frivillig eller ei, har gitt mersmak. Under studieforløpet var det arktisk terrestrisk biologi som virkelig slo an hos meg, og det er dette jeg ønsker å fordype meg mer i. Disse to interessene ga opphav til valg av masteroppgave, som skal handle om nettopp jaktfalk.

Jeg skal skrive om effekten av kunstige reir som er satt ut som et forvaltningstiltak hos jaktfalk i Vest-Finnmark. Jaktfalken starter hekkesesongen tidlig, mens det fortsatt er full vinter i Arktis. Den bygger ikke egne reir, men hekker i kvistreir laget hovedsakelig av ravn. Hekkesuksess er dermed avhengig av tilstedeværelse av ravnereir som er godt beskyttet mot tøffe vinterforhold. Dette har vist seg å være en begrensende faktor for territorieokkupasjon, produktivitet og hekkesuksess. Siden 2000-tallet har det vært gjort en systematisk studie av jaktfalk i Vest-Finnmark, hvor blant annet kunstige reir har blitt utplassert som forvaltningstiltak. Det har vært utført årlig overvåkning på hekkinger i naturlige og kunstige reir de siste 25 årene, hvor jeg selv har vært med på feltarbeid flere sesonger. Ved å analysere disse dataene skal jeg vurdere hvorvidt implementering av kunstige reir kan fungere som et tiltak for å øke territorieokkupasjon, produktivitet og hekkesuksess hos jaktfalk.

Hei! Mitt navn er Christine Apollonia Körner, og jeg tar for tiden en mastergrad i biologi ved UiT med spesialisering i nordlige populasjoner og økosystemer. I bachelorstudiet mitt hadde jeg hovedfokus på viltforvaltning, og jeg har en stor lidenskap for rovdyr, særlig hundedyr. Jeg trives best der hvor det er kaldt, og jeg liker å være ute i naturen. Derfor har jeg bodd i mer enn ti år i Finnmark, hvor jeg har fått oppleve den nordiske naturen på nært holt, og samtidig fått god innsikt og forståelse for problemstillingene som denne naturen står overfor på grunn av klimaforandringer.

I min masteroppgave skal jeg undersøke hvilke matressurser rødreven bruker om vinteren på Varangerhalvøya. Jeg skal kombinere stabil isotopanalyse, makroslitasje på tenner og mikroslitasje på overflaten av jeksler for å finne ut om rødreven hovedsakelig utnytter naturlige ressurser eller matrester fra søppel rundt hus og hytter.  I tillegg skal jeg undersøke om det er forskjeller mellom rødrev som lever mer i innlandet og rødrev som holder seg i kystområdet. Smågnagere er vanligvis en viktig ressurs for rødreven, men bestanden varierer sterkt mellom år. Derfor skal jeg analysere rødrev som ble avlivet i løpet av de siste fire vintrene, slik at jeg får et helhetlig bilde som dekker en hel smågnagersyklus. Rødrev er en konkurrent for den sterk truet fjellreven på Varanger og en bedre forståelse om hvilke matressurser rødreven bruker kan bidra til bedre tiltak får å forvalte rødrevbestanden i Varanger og støtte den sterk truet bestanden av fjellrev.

Jeg heter Magnus Markmanrud og er en ny student ved Universitetet i Tromsø. Jeg tar min master i biologi med spesialisering innenfor Nordlige populasjoner og økosystemer. Min faglige bakgrunn kommer fra the University of Manchester der jeg studerte plantebiologi for min bachelor. Gjennom min oppvekst i den norske fjellheimen og mine studier har jeg blitt svært interessert i planter og økologi. Derfor er nærhet og kunnskap om norsk natur viktig for meg. Det er spesielt spennende å bli med på en masteroppgave gjennom COAT sin tregrensemodul der jeg kan studere norsk natur på sitt beste innenfor mine faglige interesser.

I denne masteroppgaven skal vi undersøke vekst av fjellbjørk i Nord-Norge. Dette gjør vi via dendrometere som er utplassert på stammer av fjellbjørk på Reinøya og Skogsfjord i Troms. Dendrometere er instrumenter som måler nøyaktige endringer i treets stammediameter som kan fortelle oss om dens vekst og helse. Disse dataene kan gi oss en unik mulighet til å fange opp presise vekstmønstre hos fjellbjørk som vi kan analysere i forhold til klimatiske variabler og utbrudd av bjørkemålere.

Klimaendringer og bjørkemålerutbrudd har hatt og kan ha store konsekvenser for fjellbjørkeskogen. Vi håper at denne studien kan bidra til vår forståelse av hvordan slike forstyrrelser påvirker vekstpotensialet til fjellbjørk om sommeren. Dette er relevant kunnskap for den nåværende og fremtidige fjellbjørkeskogen i Nord-Norge.

Hei! Jeg heter Bastiaan Maarse og er andreårs masterstudent i biologi ved UiT. Etter å ha fullført bachelorgraden min i biologi i Amsterdam, flyttet jeg til Tromsø for å ta en mastergrad med fokus på økologi. Jeg har tatt kurs innen både økologi og bærekraft og nordlige populasjoner. Siden min hovedinteresse ligger i å forklare biologisk mangfold, spesielt av planter, er jeg aktiv styremedlem i Ung Botaniker Tromsø, hvor jeg hjelper til med å organisere studentaktiviteter relatert til botanikk. Jeg liker også å fotografere Norges biologiske mangfold, og så langt har jeg dokumentert over 600 arter, inkludert mer enn 300 plantearter.

Jeg skriver for tiden masteroppgaven min som en del av smågnagermodulen til COAT. Prosjektet mitt består av to deler, begge relatert til beiteutestengningseksperimentet som COAT har gjennomført de siste fem årene i snøleier på Varangerhalvøya (Finnmark). I dette eksperimentet har COAT satt opp bur der enten store planteetere eller ingen planteetere har tilgang til vegetasjonen, samtidig som de samler inn data om plantebiomasse i hver behandling. Biomassen estimeres ved hjelp av punktfrekvensmetoden, der antall kontakter mellom plantedeler og pinner plassert i vegetasjonen registreres. Til oppgaven min samler jeg først inn kalibreringsdata for å mer pålitelig kunne konvertere pinnetreff til biomasse for planter med lav biomasse. Dette innebærer å telle pinnetreff, klippe ned planter og veie dem i laboratoriet. Deretter bruker jeg disse kalibreringsdataene til å beregne konverteringsfaktorer fra pinnetreff til biomasse, som jeg bruker for å vurdere effektene av beiting på plantebiomasse i COAT-eksperimentet.

Hei! Mitt navn er Eva Sandersen Hetta. Jeg er for tiden masterstudent ved UiT, med spesialisering i nordlige populasjoner og økosystemer. Jeg vokste opp i Vadsø i Varanger, og jeg tilbringer de fleste av mine ferier i Vadsø og Tana. Ettersom jeg vokste opp i Arktis, spenner interessene mine fra samisk og kvensk kultur, til bevaring av vår unike natur og landskapet i Finnmark. Jeg er spesielt interessert i pattedyr og deres atferd, samt i historien til folkene i nord. Jeg nyter virkelig å være utendørs hele året, og min favorittaktivitet er å utforske nye steder i våre nordligste fylker.

Masteroppgaven jeg skriver handler om elg i Finnmark, verdens nordligste elgbestand. 53 elger ble GPS-merket i Tana, Nesseby, Båtsfjord og Porsanger i perioden 2016-2018. Delvis migrasjon er vanlig hos klovdyr, og jeg ønsker å undersøke hvilke faktorer som forutsier migrasjon i elgbestanden. Ved å bruke R og GIS bestemmer jeg forskjeller i romlig bruk og avstandene elgene beveger seg mellom sesongområdene. Dette kan ha implikasjoner for forvaltning og gi verdifull innsikt i hvordan elgen vil tilpasse seg klimaendringene.

Hei, mitt navn er Jørgen Rettedal Ekeli. Jeg er masterstudent ved NMBU, og har vært så heldig å få lov til å skrive master med COAT. Jeg er veldig glad i naturen, og spesielt, fugler noe som påvirket mitt valg av oppgave. I tillegg finner jeg det interessant å sette meg inn i økologiske problemstillinger, spesielt nord for polarsirkelen. Det er utrolig fascinerende at noen arter klarer å overleve oppe i den røffe naturen i nord! Uheldigvis gjør klimaendringene livet enda vanskeligere for flere av disse artene. For eksempel viser publikasjoner fra COAT, at klimaendringer fører til økt tilførsel av reirpredatorer som rødrev og kråke i Arktis, som igjen øker reirpredasjonsraten på bakkehekkende fugler. Derfor må vi finne en måte å overvåke hvor høy reirpredasjonen faktisk er, samt bekrefte hvem som er reirpredatorer.

I min masteroppgave skal jeg se på om en ny kameraovervåkingsmetode påvirker predasjonsraten på kunstige vaktel reir mindre enn tidligere brukte metoder. De kunstige reirene skal forestille reirene til bakkehekkende fugler som for eksempel lirype og heilo. Dette er spennende fordi smarte kråkefugler virker å forbinde mer synlige kamerametoder, med mat! Dette påvirker predasjonsraten, slik at den blir unaturlig høy. Derfor har vi prøvd med en mer skjult overvåkingsmetode, som skal påvirke predasjonsraten mindre. Derfor plasserte vi ut 20 falske reir uten kamera, og 20 med for å se om det var noen forskjell. I sommer var det faktisk mer predasjon på de falske reirene uten kameraer. I tillegg ønsker jeg å se på om det er noen forskjell i predasjon på kunstige vaktel reir og ekte reir. Kunstige reir har ikke en rugende fugl og har ikke blitt valgt som reirlokalitet av fuglen. Om det er forskjeller eller ikke er interessant for fremtidige forsøk som ønsker å bruke vaktel egg, og sier noe om hvorvidt slike metoder er representativt for faktisk predasjon på bakkereir.

Jeg tar for tiden til en mastergrad i biologi (nordlige populasjoner og økosystemer) ved Universitetet i Tromsø, der forskningen min fokuserer på å forstå de miljømessige faktorene som påvirker aktiviteten til rødrev på Varangerhalvøya i Norge. Støttet av Fulbright og NORAM-stipender, bruker prosjektet mitt akselerometer- og GIS-data for å utforske hvordan faktorer som snødybde, temperatur og menneskelig aktivitet påvirkninger påvirker atferden og energibruken til rødrev gjennom ulike sesonger. I tillegg har jeg utført bakkekontroll for våre sporingssendere i Tangen Dyrpark for å etablere grunnlinjer og terskler for akselerasjonsdata samlet fra felt.

Jeg har en bachelorgrad i zoologi med et bi-fag i fiskeri- og viltvitenskap fra Oregon State University, USA. Min profesjonelle erfaring har gitt meg et variert ferdighetssett, inkludert disseksjon av prøver, vevsprøvetaking og levende fangst av dyr, sammen med mer teknisk laboratoriearbeid som molekylære deteksjonsteknikker. Jeg har jobbet i både felt- og laboratorieinnstillinger, ofte under utfordrende forhold og med ulike interessenter, der tilpasningsevne og problemløsning er nøkkelen til forskningsprosessen. Disse rollene har hjulpet med å forbedre mine praktiske ferdigheter, som er sentrale i mitt nåværende matergradsarbeid.

I tillegg til mitt vitenskapelige arbeid er jeg lidenskapelig opptatt av å engasjere meg med publikum som naturturismeguide, der jeg liker å lære andre om biologi og økologi i Nord-Norge. Å dele kunnskap med andre, enten det er i forskning eller gjennom guiding, er noe jeg verdsetter dypt mens jeg arbeider mot å fremme bevaringen av arktiske økosystemer.