Reinsdyr er den mest tallrike hjorteviltarten i Arktis. Klimaendringene vil påvirke næringstilgangen og snøforholdene om vinteren. Vil de fortsatt kunne være like mange i nær fremtid?
Med sin sirkumpolare utbredelse og ofte med en relativt høy tetthet, er reinsdyret/boazu (kalt ‘caribou’ i Nord-Amerika) den største plantespisende arten og en nøkkelkomponent i det arktiske tundraøkosystemet. Reinen påvirker strukturen av vegetasjonssamfunnene, er viktig byttedyr for store rovdyr og kadavre av døde rein bidrar til å holde bestanden av åtseletere oppe. Tamrein er det dominerende hjorteviltet i det lav-arktiske økosystemet i Varanger/Várjjat. I tillegg er elg/ealga vanlig i overgangssonen mellom skog og tundra. Her overlapper elgens habitater med reinsdyrenes habitater. I det høy-arktiske tundraøkosystemet på Svalbard/Sválbarda er den ville svalbardreinen den eneste store plantespisende arten. I Varanger er reinstammens struktur og antall hovedsakelig bestemt av reineierne, men også ved statlige bestemmelser om maksimale flokkstørrelser. På Svalbard er forvaltningsmålet at naturlige prosesser skal bestemme reinsdyrenes bestandsstørrelse og sammensetnings. Likevel kan fastboende på Svalbard søke om jakt på svalbardrein. En positiv effekt av varmere somre med økt planteproduksjon, samt lengre høstperioder og en negativ effekt av mildere vintre som påvirker snø- og isforhold er prosesser som vi regner med vil påvirke tettheten av reinsdyr i begge COAT-områdene.
Les mer om reinsdyrmodulen her; Varanger and Svalbard