Smågnagere har en viktig funksjon som både byttedyr og beitedyr, og tundraens næringsnett er karakterisert av smågnagernes sykliske bestandssvingninger. Varmere og våtere vintre er forventet å forhindre gnagernes tilgang til mat, og dermed til mindre regelmessige gnagersykler. Hvordan kommer disse forandringene til å påvirke resten av næringsnettet?
Smågnagernes rolle i tundraens næringsnett
Smågnagere er nøkkelarter i næringsnettet på Varangerhalvøya/Várnjárgga. Svalbard/Sválbarda mangler stedegne gnagere, men har en lokal innført bestand av østmarkmus som deler et farlig parasitt (zoonose) med fjellrev/njálla. Arktiske smågnagere forekommer ofte i høye tettheter med regelmessige intervaller på tre til fem år (såkalte bestandssykler). Disse syklene har stor variasjon i både størrelse og lengde mellom bestandstoppene, og i løpet av de siste tiårene har smågnagersyklene blitt mindre regelmessig flere steder i Arktis.
Bestandsutvikling av de tre vanligste smågnagere i Varanger/Varjjat; lemen/goddesáhpán, gråsidemus/ránessáhpán og fjellmarkmus/dábálaš sáhpán. Selv om artene har synkrone topper, er disse forskjellige med tanke på størrelse, form og regularitet (f.eks. «mangler» det en lementopp i 2015).
De sykliske svingningene i smågnagernes bestandstetthet utgjør «pulsen» i hele næringsnettet på tundraen, fordi de både er viktige byttedyr og spiser mye planter. De tre vanligste smågnagerartene på Varangerhalvøya/Várnjárgga (se bilder til høyre) har forskjellige diet, sensitivitet til klimaforandring og verdi som byttedyr, og det er derfor det er viktig å studere hver enkelt art.
- Alle rovdyrene på tundraen spiser smågnagere. Noen rovdyr har imidlertid spesialisert seg på å spise smågnagere, slik som fjellrev/njálla, røyskatt/buoidda, snømus/nirpi, fjelljo/skáiti, fjellvåk/boaimmáš og snøugle/soadjanjálla. Enkelte rovdyr, slik som fjellrev/njálla og snøugle/soadjanjálla, er spesielt avhengige av lemen/goddesápán og yngler bare når det er lemenår. Andre rovdyr med mer generalisert diett, slik som rødrev/rieban og kråkefugler, yngler også mer i toppår med smågnagere. Økningen i bestandstetthet til rovdyr gir igjen negative ringvirkninger for andre byttedyrarter, som f.eks. rype/rievssat.
- I toppårene spiser smågnagere til sammen store mengder av planter. Dette påvirker både plantesamfunnets biomasse og artssammensetning. I smågnagermodulen fokuserer vi på beiteeffekter på vegetasjonen i heier og snøleier. Fjellmarkmusas/dábálaš sáhpán beiteeffekt på vierkrattenes utbredelse blir studert i busktundramodulen.
Forventede klimaeffekter
Som følge av klimaendringene forventer man at vintrene blir varmere og våtere. Mildværsperioder med regn om vinteren vil kunne føre til flere smelte-fryse hendelser, og dermed dannelse av islag i snødekket. Islag begrenser spesielt lemens/goddesápán tilgang til mat under snøen, noe som vil kunne resultere i færre og sjeldnere lementopper. Klimasensitiviteten til lemen kan føre til at smågnagersamfunn blir mer dominert av mus.
Disse forandringer er forventet å ha dominoeffekt i økosystemet. Generalistrovdyr vil erstatte de arktiske rovdyrene som er avhengige av lemen. Reduserte beiteeffekter vil påvirke vegetasjonens tilstand.
En skjematisk presentasjon av de viktigste forventede, direkte og indirekte, effektene av klimaendringer på tundraens næringsnett, via smågnagere. Den direkte effekten av vinterklima på gnagere er den viktigeste. Vi forventer også en indirekte effekt av klima via planter. Om vegetasjonen forandres, forandres også smågnagernes tilgang til mat og skjul. Rovdyrene påvirkes også av tilgang til annet mat, særlig rein/boazu og elg/ealga, samt forvaltningen av disse. Smågnagermodulen overvåker også på klimaresponser på plantesamfunn (hei, snøleie) og rovdyr som er spesialisert å jakte smågnagere (snømus/nirpi, røyskatt/buoidda, fjelljo/skáiti, fjellvåk/boaimmáš og snøugle/soadjanjálla).
Forvaltningsrelevans
- Informasjon av smågnagernes (særlig lemen/goddesáphán) bestandstetthet er viktig for en optimal forvaltning av den utrydningstruede fjellreven/njálla, spesielt med tanke på tilleggs fôring.
- Smågnagersyklene har en indirekte effekt på småvilt, som rype/rieban. Informasjon om smågnagere kan derfor hjelpe å forutsi småviltbestandens utvikling og dermed forvaltningen av småvilt.
Overvåkingsmetoder
Smågnagere: Viltkamerabasert overvåking året rundt, også under snøen, i et ekstensivt system av permanente kamerabokser (etablert gradvis i perioden 2015-2021). Klappfellefangst (sommer og høst, gradvis erstattet av viltkamera basert overvåking) og skitt-telling (sommer) med tidsserier fra 2005.
Plantesamfunn: Årlige registreringer av biomasse for alle funksjonelle plantegrupper i heivegetasjon basert på punktfrekvens metoden (tidsserier fra 2005). I snøleier registreres tilstedeværelsen av dvergbusker i permanente plott (tidsserie fra 2009) og snøleiets størrelse (tidsserie fra 2021). For å skille mellom effekten av klimaendringer og beite fra gnagere og ungulater (rein og elg) på plantesamfunnene er det utplassert uthegninger (bur) i snøleier, hei- og engvegetasjon (utplassert 2019-2021 i sammarbeid med Busktundramodulen).
Rovdyr: Bestandstettheten til snømus/nirpi og røyskatt/buoidda overvåkes med samme de samme viltkameraene som smågnagerne. Hekkesuksessen til fjellvåk/boaimmáš og snøugle/soadjanjálla registreres ved besøk på kjente hekkelokaliteter. Bestandstettheten til hekkende fjelljo/skáiti overvåkes ved hjelp av linjetaksering og observasjoner av merkede individer.