GO
en-USnb-NO

Smågnagere har en viktig funksjon som både byttedyr og beitedyr, og tundraens næringsnett er karakterisert av smågnagernes sykliske bestandssvingninger. Varmere og våtere vintre er forventet å forhindre gnagernes tilgang til mat, og dermed til mindre regelmessige gnagersykler. Hvordan kommer disse forandringene til å påvirke resten av næringsnettet?

 

Smågnagernes rolle i tundraens næringsnett

Smågnagere er nøkkelarter i næringsnettet på Varangerhalvøya/Várnjárgga. Svalbard/Sválbarda mangler stedegne gnagere, men har en lokal innført bestand av østmarkmus som deler et farlig parasitt (zoonose) med fjellrev/njálla. Arktiske smågnagere forekommer ofte i høye tettheter med regelmessige intervaller på tre til fem år (såkalte bestandssykler). Disse syklene har stor variasjon i både størrelse og lengde mellom bestandstoppene, og i løpet av de siste tiårene har smågnagersyklene blitt mindre regelmessig flere steder i Arktis.

Bestandsutvikling av de tre vanligste smågnagere i Varanger/Varjjat; lemen/goddesáhpán, gråsidemus/ránessáhpán og fjellmarkmus/dábálaš sáhpán. Selv om artene har synkrone topper, er disse forskjellige med tanke på størrelse, form og regularitet (f.eks.  «mangler» det en lementopp i 2015).

De sykliske svingningene i smågnagernes bestandstetthet utgjør «pulsen» i hele næringsnettet på tundraen, fordi de både er viktige byttedyr og spiser mye planter. De tre vanligste smågnagerartene på Varangerhalvøya/Várnjárgga (se bilder til høyre) har forskjellige diet, sensitivitet til klimaforandring og verdi som byttedyr, og det er derfor det er viktig å studere hver enkelt art.

  • Alle rovdyrene på tundraen spiser smågnagere. Noen rovdyr har imidlertid spesialisert seg på å spise smågnagere, slik som fjellrev/njálla, røyskatt/buoidda, snømus/nirpi, fjelljo/skáiti, fjellvåk/boaimmáš og snøugle/soadjanjálla. Enkelte rovdyr, slik som fjellrev/njálla og snøugle/soadjanjálla, er spesielt avhengige av lemen/goddesápán og yngler bare når det er lemenår. Andre rovdyr med mer generalisert diett, slik som rødrev/rieban og kråkefugler, yngler også mer i toppår med smågnagere. Økningen i bestandstetthet til rovdyr gir igjen negative ringvirkninger for andre byttedyrarter, som f.eks. rype/rievssat.
  • I toppårene spiser smågnagere til sammen store mengder av planter. Dette påvirker både plantesamfunnets biomasse og artssammensetning. I smågnagermodulen fokuserer vi på beiteeffekter på vegetasjonen i heier og snøleier. Fjellmarkmusas/dábálaš sáhpán beiteeffekt på vierkrattenes utbredelse blir studert i busktundramodulen.

Forventede klimaeffekter

Som følge av klimaendringene forventer man at vintrene blir varmere og våtere. Mildværsperioder med regn om vinteren vil kunne føre til flere smelte-fryse hendelser, og dermed dannelse av islag i snødekket. Islag begrenser spesielt lemens/goddesápán tilgang til mat under snøen, noe som vil kunne resultere i færre og sjeldnere lementopper. Klimasensitiviteten til lemen kan føre til at smågnagersamfunn blir mer dominert av mus.

Disse forandringer er forventet å ha dominoeffekt i økosystemet. Generalistrovdyr vil erstatte de arktiske rovdyrene som er avhengige av lemen. Reduserte beiteeffekter vil påvirke vegetasjonens tilstand. 

 

En skjematisk presentasjon av de viktigste forventede, direkte og indirekte, effektene av klimaendringer på tundraens næringsnett, via smågnagere. Den direkte effekten av vinterklima på gnagere er den viktigeste. Vi forventer også en indirekte effekt av klima via planter. Om vegetasjonen forandres, forandres også smågnagernes tilgang til mat og skjul. Rovdyrene påvirkes også av tilgang til annet mat, særlig rein/boazu og elg/ealga, samt forvaltningen av disse. Smågnagermodulen overvåker også på klimaresponser på plantesamfunn (hei, snøleie) og rovdyr som er spesialisert å jakte smågnagere (snømus/nirpi, røyskatt/buoidda, fjelljo/skáiti, fjellvåk/boaimmáš og snøugle/soadjanjálla).

 

Forvaltningsrelevans

  • Informasjon av smågnagernes (særlig lemen/goddesáphán) bestandstetthet er viktig for en optimal forvaltning av den utrydningstruede fjellreven/njálla, spesielt med tanke på tilleggs fôring.
  • Smågnagersyklene har en indirekte effekt på småvilt, som rype/rieban. Informasjon om smågnagere kan derfor hjelpe å forutsi småviltbestandens utvikling og dermed forvaltningen av småvilt.   

 

Overvåkingsmetoder

Smågnagere: Viltkamerabasert overvåking året rundt, også under snøen, i et ekstensivt system av permanente kamerabokser (etablert gradvis i perioden 2015-2021). Klappfellefangst (sommer og høst, gradvis erstattet av viltkamera basert overvåking) og skitt-telling (sommer) med tidsserier fra 2005.

Plantesamfunn: Årlige registreringer av biomasse for alle funksjonelle plantegrupper i heivegetasjon basert på punktfrekvens metoden (tidsserier fra 2005). I snøleier registreres tilstedeværelsen av dvergbusker i permanente plott (tidsserie fra 2009) og snøleiets størrelse (tidsserie fra 2021). For å skille mellom effekten av klimaendringer og beite fra gnagere og ungulater (rein og elg) på plantesamfunnene er det utplassert uthegninger (bur) i snøleier, hei- og engvegetasjon (utplassert 2019-2021 i sammarbeid med Busktundramodulen).

Rovdyr: Bestandstettheten til snømus/nirpi og røyskatt/buoidda overvåkes med samme de samme viltkameraene som smågnagerne. Hekkesuksessen til fjellvåk/boaimmáš og snøugle/soadjanjálla registreres ved besøk på kjente hekkelokaliteter. Bestandstettheten til hekkende fjelljo/skáiti overvåkes ved hjelp av linjetaksering og observasjoner av merkede individer.

 

Lemen/goddesáphán. Norsk lemen er et spesielt viktig byttedyr for fjellrev/njálla og snøugle/jievjaskuolfi. Yngling av disse rovdyrartene på Varangerhalvøya/Várnjárgga er avhengig av at de har tilgang på lemen som mat. Foto Rolf. A Ims

Fjellmarkmus/dábálaš sáhpán. Fjellmarkmus trives i vierkratt og engvegetasjon. I løpet av bestandstoppene kutter de ned nye vierplanter. Foto: Geir Vie

Gråsidemus/ránessáhpán. Gråsidemus er den vanligeste smågnagerarten i dvergbuskheier på Varangerhalvøya/ Várnjárgga. Foto: Geir Rudolfsen

Etter smågnagerår har dvergbusker i heihabitater ofte tydelige tegn beitespor. Foto: Eeva Soininen

Etter lemenår er både mose og dvergbusker i snøleiene preget av lemenens beiting. Foto: Eeva Soininen

Nye typer av viltkamera gjør det mulig å overvåke røyskatt/buoidda og snømus/nirpi året rundt - også under snøen. Disse rovdyrene er det veldig vanskelig å overvåke med andre metoder. Foto: COAT viltkamera

Viltkameraboksene brukes til overvåking av smågnagere, røyskatt/buoidda og snømus/nirpi. Vi henter minnekort og bytter batterier en gang i året. Foto: Leif Einar Støvern

Tilstedeværelse av lemen/goddesáphán og deres påvirkning på vegetasjon har vært overvåket siden 2009. Skittelling og telling av dvergbusker gjøres i faste kvadrater. Foto: Eeva Soininen

Vi overvåker vegetasjonen på innsiden og utsiden av gnager-tette uthegninger (bur) for å skille effekten av klimaendringer fra effekten av herbivori (smågnagere og ungulater). Foto: Hans Ivar Hortman 

Modul medlemmer

Modul leder
Forsker,UiT - Norges arktiske universitet
Send e-post
Se profil
Professor, UiT - Norges arktiske universitet
Forsker, UiT - Norges arktiske universitet
Professor, UiT - Norges arktiske universitet
Forsker, Norsk institutt for naturforking (NINA)
Professor, UiT - Norges arktiske universitet
Førsteamanuensis, UiT - Norges arktiske universitet
PhD student, UiT - Norges arktiske universitet
PhD student, UiT - Norges arktiske universitet

 

Utvalgte artikler

Eeva M. Soininen, John A. Henden, Virve T. Ravolainen, Nigel G. Yoccoz, Kari A. Bråthen, Siw T. Killengreen, Rolf A. Ims.
Transferability of biotic interactions: Temporal consistency of arctic plant–rodent relationships is poor
2018. Ecology and Evolution.
Rolf A. Ims, John A. Henden, Anders V. Thingnes, Siw T. Killengreen.
Indirect food web interactions mediated by predator–rodent dynamics: relative roles of lemmings and voles
2013. Biology letters, 9(6), 20130802.
Rolf A. Ims, Nigel G. Yoccoz, Siw T. Killengreen.
Determinants of lemming outbreaks
2011. Proceedings of the National Academy of Sciences, 108(5), 1970-1974.
Rolf A. Ims, John A. Henden, Siw T. Killengreen.
Collapsing population cycles
2008. Trends in Ecology & Evolution, 23(2), 79-86.
Soininen, E. M., & Neby, M. (2023). Small rodent population cycles and plants–after 70 years, where do we go?. Biological Reviews.
https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/brv.13021

 

Viltkamera metoder

Jonas P. Mölle, Eivind F. Kleiven, Rolf A. Ims, Eeva M. Soininen.
Using subnivean camera traps to study Arctic small mammal community dynamics during winter
2021. Arctic Science.
Eeva M. Soininen, Ingrid Jensvoll, Siw T. Killengreen, Rolf A. Ims.
Under the snow: a new camera trap opens the white box of subnivean ecology
Remote Sensing in Ecology and Conservation, 1(1), 29-38.
Böhner, H., Kleiven, E. F., Ims, R. A., & Soininen, E. M. (2023). A semi-automatic workflow to process images from small mammal camera traps. Ecological Informatics, 102150.
https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1574954123001796
Kleiven, E. F., Nicolau, P. G., Sørbye, S. H., Aars, J., Yoccoz, N. G., & Ims, R. A. (2023). Using camera traps to monitor cyclic vole populations. Remote Sensing in Ecology and Conservation, 9(3), 390-403
https://zslpublications.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1002/rse2.317
Kleiven, E. F., Barraquand, F., Gimenez, O., Henden, J. A., Ims, R. A., Soininen, E. M., & Yoccoz, N. G. (2023). A dynamic occupancy model for interacting species with two spatial scales. Journal of Agricultural, Biological and Environmental Statistics, 1-17.
https://link.springer.com/article/10.1007/s13253-023-00533-6
Kleiven, E.F., Framstad, E., Bakkestuen, V., Böhner, H., Cretois, B., Frassinelli, F., Ims, R.A., Jepsen, J.U., Soininen, E.M. & Eide, N.E. 2022. New national monitoring of small rodents in Norwegian Arctic and Alpine tundrabased on camera traps. Proposed sampling design and data processing. NINA Report 2170. Norwegian Institute for Nature Research.
https://hdl.handle.net/11250/3026446