COAT har etablert et overvåkningssystem som gir grunnlag for å vurdere faren for smitte av revens dvergbendelmark Echinococcus multilocularis (EM) til hund og folk. Når smittefaren vurderes som høy, organiserer COAT tiltak for å redusere smittefaren i Longyearbyen. COAT har nylig sendt en rapport til Sysselmesteren på Svalbard som oppsummerer resultatene fra dette overvåkningssystemet.
Østmarkmus er en fremmedart på Svalbard og mellomvert for EM. Foto: Nigel G. Yoccoz.
EM er svært uønsket på Svalbard fordi den kan smitte til mennesker og gi alvorlige helsekonsekvenser. Parasitten har en livssyklus som forutsetter at den må innom to typer vertsdyr – dvs. et larvestadium i smågnagere (mellomvert) og et voksenstadium i hundedyr (hovedvert). På Svalbard er fremmedarten østmarkmus mellomvert, mens fjellrev er hovedvert. Parasittens livssyklus er avhengig av at infisert østmarkmus spises av rev eller hund. Smitte til mus - og mennesker - skjer når parasittegg fra rev eller hund forurenser mat eller vann.
Bildet til venstre viser en østmarkmus med larvecyster av Echinococcus multilocularis i leveren. På bildet til høyre er leveren med cyster dissekert ut og viser hvordan leveren ødelegges av parasitten. Slike fatale larvecyster kan også utvikles hos mennesker som har blitt smittet av parasitten. Foto: Rolf A. Ims.
Siden smitterisikoen for EM øker med tettheten av østmarkmus, er det viktig å overvåke bestanden av østmarkmus særlig der det bor folk – dvs. i Longyearbyen og Barentsburg. Denne overvåkningen blir viktigere under den pågående klimaoppvarmingen av Svalbard, fordi dette ventes å føre til en økende bestand av østmarkmus og hyppigere tilfeller med mye mus i bosetningene. I 2020 etablerte derfor COAT et overvåkningssystem bestående av 32 kamerafeller i Isfjordområde - fra Festningen i vest til Tempelet i øst. Hver kamerafelle består av en tunell med et kamera med bevegelsessensor som kontinuerlig registrer passeringer av mus. Metodestudier i regi av COAT på nærstående markmusearter på fastlandet har vist at antall passeringer i kamerafellene gir pålitelig informasjon om bestandens tetthet og utbredelse. Kamerafellene røktes i slutten av august hvert år. Da skiftes batterier og minnebrikker og data fra et helt år lastes ned. COAT har utviklet en halv-automatisk prosedyre for behandling av det store billedmateriale som kamerafellene produserer. I denne prosedyren er det en maskinlærings-algoritme som registrerer musepasseringene.
Feltaberidere diskuterer plassreringen av en av kamerafellene i nærheten av Barentsburg. Bildet nede til venstre viser et eksempel på bildene disse kamerafellene produserer hver gang ei mus løper gjennom. Foto: Eva Fuglei.
Figuren nedenfor viser passeringsfrekvensen (= lokal tetthet) av østmarkmus for alle kamerafellene i overvåkningssystemet fordelt på 3-månedersbolker gjennom hele overvåkningsperioden (september 2020 – august 2023). Et generelt trekk er at tettheten og utbredelse av østmarkmus er størst på høsten (september-november). Da er det som regel mus til stede både i Longyearbyen og Barentsburg. Det er også typisk at bestanden når et lavmål på våren (mars-mai), særlig etter vintre med mye is på tundraen. Bestanden varierer også mye fra år til år.
Figuren viser resultater fra overvåkningssystemet for østmarkmus i Isfjorden fra begynnelsen av september 2020 til slutten av august 2023. Hvert kart viser kamerafeller med tilstedeværelse (røde fylte sirkler) av mus i løpet av en 3-månedsperiode, mens grå sirkler uten fyll viser kamerafeller som ikke har registrert mus i denne perioden. Størrelsen på de røde sirklene er proporsjonal med tettheten av mus (logaritmisk transformert).
Høsten 2020 var det så mye østmarkmus i Longyearbyen at COAT organiserte en fangstkampanje i Longyearbyen. Da ble klappfeller delt ut til befolkningen for å desimere musebestanden og dermed redusere sannsynlighet for parasittsmitte. Fangsten ble dissekert av COAT for å registrere forekomst av EM-infiserte mus. Siden kamerafellene i Longyearbyen ikke hadde musepasseringer i juni-august 2023 ble det ikke organisert musefangst i Longyearbyen vinteren 2023/24. Dette betyr at faren for EM-smitte er vurdert til å være lav.
COAT-forskere måler, veier og sjekker musene for parasitter på laboratoriet i Longyearbyen. Foto: Siri Åbø Wiersen / Svalbardposten
Overvåkningssystemet for østmarkmus og EM-parasitten er organisert under fjellrevmodulen i COAT.