X
GO
en-USnb-NO

Feltrapport fra COAT Finnmark

Publisert: 22. august 2024
Tekst: Leif Einar Støvern

Årets feltsesong i COAT er i full gang og flere feltarbeid er allerede gjennomført. Her kommer en liten rapport fra noen av dem som har funnet sted i Finnmark.

Feltrapport fra COAT Finnmark

En COAT feltarbeider sjekker en av våre kamerafeller for overvåking av smågnagere. Foto: Eeva Soininen

Busktundramodulen

Årets vegetasjonsfeltarbeid i COAT er nå ferdig, og vi er glade for å kunne legge til våre data i den nå 20 år lange tidsserien med overvåking av plantebiomasse og mangfold fra Varanger!

Været under vårt jubileumsfeltarbeid belønnet oss for innsatsen med over 20 grader og sol nesten hver dag. Etter en periode med lite regn i slutten av juli og begynnelsen av august, hadde jorden tørket ut og vegetasjonen viste tegn til tørkestress i høyere liggende lyngheier og snøleier. Selv om vårt forskningsområde stort sett ikke ble påvirket, var det en skogbrann i nærheten på grunn av de ekstremt tørre forholdene. Men siden det var mye regn tidligere på sommeren, så det ut til at engvegetasjonen var upåvirket i sin vekst, eller til og med hadde godt av de varme temperaturene. Engene i elvedalene forble frodige og grønne, og i noen av våre gjerder for å holde borte planteetere hadde det eksplodert med planteliv denne sesongen. Det så ut som om biomassen hadde økt overalt. 

På slutten av vår vanlige feltundersøkelse i Komagdalen deltok vi også i en studie om mangfoldet av planteetere, som ser på betydningen av overjordisk biomasse og næringsinnhold i vegetasjonen for mangfoldet av planteetere.

Bildet til venstre viser et av våre inngjerdede områder med frodig engvegetasjon, i kontrast til mer beitet engvegetasjon utenfor. Foto: Oline Eikeland. Bildet til høyre viser en feltarbeider fra COAT som samler inn data om biomasse. Foto: Ingrid G. Paulsen.

Skog- og tregrensemodulen

Modulen fullførte sine larvetellinger i Troms og Varanger i løpet av første uka i juli. Dataene fra Troms viser at populasjonene av både fjellbjørkemåler, brun høstmåler og gul frostmåler i denne regionen har økt fra i fjor. Tellingene for i år domineres hovedsakelig av fjellbjørkemålere, som lokalt har blitt tallrik nok til å spise opp mesteparten av løvet på bjørkeskogen. Det er imidlertid stor variasjon i tettheten av brun høstmåler, med noen overvåkningssteder i Troms som har veldig lave larvetellinger.

Larvetellingene fra Varanger ligner de fra 2023, i den forstand at de viser veldig lave tettheter av både fjellbjørkemåler og brun høstmåler på alle overvåkningsstedene (gul frostmåler er foreløpig fraværende fra denne regionen).

Fjellbjørkemålere. Foto: Moritz Klinghardt

Rypemodulen

I år har vi testet en ny type kamerafelle for å overvåke reirpredasjon på bakkehekkende fugler. Vi prøvde ut et tidsforløpskamera med vidvinkelobjektiv, som kan plasseres på bakken 0,5 m fra reiret (se bilde). Til testen brukte vi kunstige reir med vaktelegg. Resultatene er lovende og vil bli formelt evaluert i en masteroppgave. Vi fikk også hjelp fra eksperter fra NMBU og Naturhistorisk museum i Oslo til å lete etter ekte reir av vadefugler, ryper, lappspurv og heipiplerke, slik at vi fra neste år forhåpentligvis kan bruke kamerafellene på ekte reir.

En COAT feltarbeider monterer kamerafelle for å overvåke reirpredasjon. Foto: Eivind Flittie Kleiven

Smågnagermodulen

I begynnelsen av juli sjekket vi alle smågnagerkamerafellene i studieområdene Komagdalen og Vestre Jakobselv. I år så vi mange mårdyr, og flere kameraer hadde fotografert hele familier! (Se under) Det ser ut som gnagerpopulasjonene hadde krasjet i løpet av vinteren. Det betyr at i noen områder var det veldig få bilder av gnagere om våren – og tilsvarende observerte vi ingen hekkende rovfugler og bare få vadefugler. I andre områder var gnagerne fortsatt tallrike tidlig på sommeren, og hekkende fjelljoer var tallrike. Vi registrerte også lemenaktivitet og buskvekst i snøleier, og kan rapportere at i noen snøleier hadde lemen virkelig pløyd gjennom alt i løpet av sist vinter – bortsett fra inngjerdingene som er ment for å holde dem ute. Så vi kan virkelig forvente en kontrast mellom de lemenpåvirkede kontrollflatene og de lemenfrie flatene.

En hel røyskattfamile fotografert inne i en av våre kamerafeller. Foto: COAT 

Skriv ut