Hvordan påvirker smågnagerne samspillet i økosystemet i fjellområdene våre og hvordan blir dette endret med klimaendringene? Hundretusener av bilder av lemen og mus vil gi verdifull kunnskap om dette.
En kamerafelle installeres i Børgefjell av NINA-forskerne Eivind Flittie Kleiven og Nina E. Eide. Fellene steines inn for å sikre at de står stødig og for å hindre at snø drifter inn og dekker til linsa på kameraet inne i fella. Foto: Philip Wilson
Lemen og mus er nøkkelarter i fjelløkosystemet. Siden de er favorittmaten til nesten alle rovdyrene våre, påvirker de indirekte en rekke andre arter. For eksempel er 2023 et godt år for fjellreven i de nordlige delene av landet, noe som i stor grad skyldes høye bestander av lemen og mus i disse områdene. I slike toppår spiser rovdyrene heller smågnagere enn andre byttedyr, og derfor er det også et godt år for arter som dverggås og rype i nord.
Viktig metodeutvikling
COAT har utviklet en ny spesiell kamerafelle for å overvåke disse små dyrene. For at nye overvåkingsmetoder skal kunne tas i bruk kreves det mye utviklings- og valideringsarbeid. Alle nye metoder har noen barnesykdommer som må lukes bort. I tillegg er det viktig å validere at det metoden måler faktisk er et godt mål på den reelle prosessen man ønsker å fange opp. Dette har COAT-forskerne allerede tatt seg av.
– Kamerafellene står ute året rundt og tar bilder hver gang dyr løper gjennom dem. Det gir oss en unik mulighet til å dokumentere hvordan smågnagerbestandene utvikler seg gjennom året i de ulike fjellområdene på en effektiv og skånsom måte. Vi greier å skille artene på bilder, men vi kan ikke kjenne igjen individ. Derfor har vi gjort egne studier som viser at antall passeringer gjennom kamerafella faktisk henger sammen med hvor mange dyr det er i området, forteller prosjektleder og COAT-forsker Eivind Flittie Kleiven.
Sparer ukevis med arbeid
En stor utfordring for kamerabasertovervåking er den enorme mengden bilder. Løsningen er maskinlæring, hvor en algoritme går gjennom alle bildene for å se hva som er på dem.
– Dette er en fantastisk løsning. På noen få timer kan algoritmen se gjennom flere hundretusen bilder, og avdekket hva som er på dem. Hvis vi skulle gjort dette manuelt, ville vi måttet sitte i flere uker – kanskje måneder – foran pc-skjermen. Algoritmen klassifiserer bildene riktig i nesten alle tilfellene. I tillegg til at den er rask, er den antakelig også mer presis enn hva vi ville vært selv, sier Kleiven.
Samler data under snøen
– Kamerafellene gir unike data fordi de står ute hele året, også under snøen på vinteren. De fanger ikke opp bare lemen og mus, men også røyskatt og snømus. Dette er små rovdyr som spiller en viktig rolle i fjelløkosystemet. I tillegg gir dataene muligheter for å knytte utviklingen i smågnagerbestandene tettere til endring i klima, forteller Rolf Anker Ims, leder av COAT og Professor ved UiT. Kameraene logger temperaturen og bildene viser når mildvær på vinteren fører til vannsig og isdannelser på bakken.
I år har Miljødirektoratet finansiert et prosjekt som skal overvåke smågnagere i hele landet med COAT’s kamerafeller. Fellene vil gi ny kunnskap om hva som styrer smådynamikken, samspillet i fjelløkosystemet og ikke minst hjelpe oss med å ta beslutninger for å forvalte naturen best mulig.
I tillegg til Varangerhalvøya er det nå etablert slike kamerafeller på Finse, Dovrefjell, Børgefjell og Joatka. Forhåpentligvis vil det bli satt ut kamerafeller i enda flere fjellområder neste år. Målsetningen er å fange opp de gradvise endringene i klimaet i vår utstrakte fjellkjede.
Viktig for fjellreven
Rapporten som danner grunnlag for dette nye nasjonale overvåkingsprogrammet for smågnagere har pekt ut hele 52 lokaliteter som er aktuelle for smågnagerovervåking. Foreløpig har Miljødirektoratet prioritert de fjellområdene som også betyr noe for arbeidet som gjøres for å styrke fjellrevbestanden.
– Fjellreven er en av de artene som er svært avhengig av smågnagere. Vi ser hvert år at fjellrevynglingene sammenfaller med den geografiske fordelingen av lokal oppgang i smågnagerbestandene, så også i år, sier Nina E. Eide, seniorforsker i NINA.
Om fjellreven skal overleve i Norge eller ikke vil trolig være svært avhengig av regulære smågnagerår. Slik sett er det avgjørende å ha god kunnskap om hva som styrer forekomstene av smågnagere.
En kamerafelle startes av Eivind Flittie Kleiven og Nina E. Eide. I forgrunn sees metalltunellen til kamerafellen som er plassert i en løpegang for smågnagere. Selve kameraet som er festet på undersiden, programmeres og startes før det settes ut. Fotograf Philip Wilson.
Les rapporten