Mens den globale temperaturen har økt med 0,25 grader per tiår de siste 30 årene, skjer oppvarmingen i Arktis om vinteren 3,5 til 4 ganger raskere. Oppvarmingen er størst om vinteren. I overvåkingsområdene til våre på Svalbard er vinteroppvarmingen syv til åtte ganger større enn den globale, og er sterkt koblet til redusert havisdekke i Barentsregionen. Oppvarmingen i regionen er en kraftig påminnelse om hvor raskt endringene skjer, og hvordan de påvirker både natur og samfunn (se video nederst i saken).
Klimaendringene fører til at perioder med kulde under -20°C blir sjeldnere, og vintrene blir kortere. I overvåkingsområdene våre på Brøggerhalvøya og Varangerhalvøya har den snødekte perioden blitt omtrent 30 dager kortere siden starten av 1990-tallet, mens Nordenskiöld Land har mistet rundt 20 snødekte dager. Samtidig øker mengden og frekvensen av nedbør i form av regn om vinteren, noe som fører til hyppigere isdannelser på bakken og i snølaget. Dette har alvorlige konsekvenser for dyrelivet, som får vanskeligere tilgang til mat og levesteder (se del 3 – 5).
For å styrke overvåkingen av disse endringene har vi etablert 17 nye værstasjoner. Disse stasjonene, som måler alt fra temperatur og vind til snødybde og permafrosttemperatur, gir verdifulle data som bidrar til bedre forståelse av klimaendringenes påvirkning på tundraens økosystemer.
Modellering av regn på snø og isdannelse
For å utfylle dataene fra punktmålinger og værstasjoner bruker vi datasimuleringer til å analysere været tilbake i tid. Slik kan vi gjenskape og studere historiske ekstremhendelser i detalj – som stormen som rammet Svalbard i januar 2012. [Simuleringene er basert på værdata fra CARRA-East koblet med snømodellen SURFEX-Crocus.]
Animasjonen viser hvordan varm luft og store mengder regn feier inn over Svalbard. Det er ikke bare regnet som skaper problemer; den varme luften fører også til kraftig smelting av snøen som allerede ligger der. Både regnet og smeltevannet trenger ned i snødekket, og når kulden returnerer, fryser alt til hard is. I kartet er områdene med slikt isdekke visualisert med røde farger.
Vi kan også se nærmere på konsekvensene nede i selve snødekket. Tverrsnittet fra Ny-Ålesund viser hvordan vannet trenger dypt ned i snøpakken. Resultatet blir kompakte islag (vist i rødt) som låser beitet for dyrene.
Å simulere vær i Arktis er krevende. Det komplekse terrenget og kontrastene mellom land og hav gjør at nedbør kan falle som regn ett sted og snø like ved. Selv avanserte modeller fanger ikke alltid opp alle lokale variasjoner. En viktig del av vårt arbeid er derfor å forbedre disse simuleringene, slik at vi får en mer presis forståelse av samspillet mellom værpådriv, snø og isforhold – i fortid, nåtid og fremtid.
COAT temamøte – del 2
COAT temamøte – del 1
De påfølgende foredragene fra våre forskere vil publiseres på nettsidene våre som egne saker de kommende ukene.