Ikke mat reven!

En rødrev utenfor en hytte på Varangerhalvøya. Foto: Elin Mathisen

Rødreven er et fint dyr, og det er alltid hyggelig å se en rev. Men rødrevbestanden har over de siste tiårene økt i store deler av Norge. Spesielt har den blitt mer vanlig over skoggrensen i fjellet og på den lavarktiske tundraen. Dette er de samme områdene som fjellreven lever i. Denne litt mindre tundraspesialisten er god på å overleve i karrige landskap med lite næring, men klarer ikke å konkurrere om hi, territorier og mat med den større rødreven.

Rødreven benytter seg av alle ressursene i økosystemet, også de som kommer fra menneskelig aktivitet. Foto: Elin Mathisen

Truer fjellreven

Den økende rødrevbestanden på tundraen er en av grunnene til at fjellreven er truet i Fennoskandia. En annen viktig grunn er at lemensyklusene har blitt mer uregelmessige, noe som skyldes varmere og mer ustabilt vintervær. Siden begynnelsen av 2000-tallet har flere prosjekter og bevaringstiltak blitt igangsatt for å redde fjellreven, som da var kritisk truet, i Norge og i resten av Fennoskandia. Disse tiltakene har vært effektive, og fjellrevbestanden har økt i hele regionen, men den er fortsatt sterkt truet. Et av tiltakene i noen områder, som på Varangerhalvøya, har vært å redusere rødrevbestanden gjennom økt jakt. I dette området skytes det mellom 120 og 400 rev hvert år av både lokale jegere og statens naturoppsyn (SNO). En nylig evaluering av tiltaket tyder på at denne rødrevbestanden nå har blitt noe mindre.  

Jakter på det den kan få tak i

Rødreven er en generalist som jakter på det meste den kan få tak i. Den jakter på mus, men er også en aktiv reirpredator for bakkehekkende fugl. Flere arter som hekker på tundraen har nedadgående bestandstrender; for eksempel lappspurven, dverggåsa eller, inntil nylig, lirypa. For lirypa var bestandsutviklingen bedre over tolv år på Varangerhalvøya, der et rødrevtiltak ble gjennomført, enn i naboregionen lengre vest. Den kritisk truede dverggåsa får flere unger i år med mange smågnagere, når rødreven har nok mat uten å lete etter gåsereir. SNO jakter også rødrev hver vår i det viktigste hekkeområde til dverggåsa i Finnmark som et bevaringstiltak.

Som en typisk generalist, er rødreven spesielt god til å benytte seg av alle mulige ressurser i økosystemet, også ressurser som kommer fra menneskelig aktivitet. Økt tilstedeværelse av mennesker i fjellet og på tundraen er en av grunnene til at rødrevbestanden øker. Rødreven benytter seg av rester etter jakt og fiske, søppel og påkjørte dyr langs veier, fugl drept av kraftlinjer eller vindmøller, og annet som ligger rundt hytter og leirplasser. Den blir også veldig glad hvis hyggelige mennesker setter ut mat til den. Data fra vår rødrevsporing i Varanger og fortellinger fra folk tyder på at dette også kan være en betydelig hjelp for noen rever. Men rødrevbestandene trenger ikke ekstra støtte.

Derfor har vi lansert kampanjen «Ikke mat reven!». Her kan du se filmen som er laget (regi: Daniil Ryvænge, foto og klipp: Yann Belov, musikk: Mie Bergh): 

• 7 oktober 2024
• Tekst: Leif Einar Støvern
• Antall visninger: 252