X
GO
en-USnb-NO

Lyttebokser og bioakustikk: Ryggraden i COAT Varanger sitt årlige vinterfeltarbeid på rype

Publisert: 13. mai 2022

Rypemodulen i COAT Varanger har nylig satt ut lytteboksene for årets overvåking av lirype og fjellrype i studieområdet rett ovenfor Bergebydalen i Nesseby kommune. Dette arbeidet startet tilbake i 2017, og 2022 er derfor det 6. året med overvåking av de to arktiske rypeartene ved bruk av bioakustikk.

Lyttebokser og bioakustikk: Ryggraden i COAT Varanger sitt årlige vinterfeltarbeid på rype

Opptak i felt av et utvalg unike rypehanner som skal brukes til å lete etter den delen av rypa sin lyd som gir koden til individuell informasjon. Dette vil bli brukt til å utvikle automatiske prosedyrer for individuell gjenkjenning. Foto: Bertrand Muffat-Joly

 

I år har vi også for første gang satt ut lyttebokser også i Komagdalen. Vi er derfor spente på å «høre» resultatene fra Komag, og se om tilstanden til rypa er den samme der som i Vestre Jakobselv. Lytteboksene brukes til komplementær overvåking av lirype og fjellrype i perioden hvor hanene er territorielle. Det vil si den hekkende delen av bestanden av hanner, vi overvåker også predasjonsrisiko om sommeren og kyllingproduksjon tidlig på høsten. Årets utplassering gikk ganske bra, selv om våren var på god vei, med mildvær på Varangerhalvøya i ukene før feltarbeidet. Heldigvis sikret lave nattetemperaturer utplasseringen av alle lytteboksene på begge studiestedene.

Utplassering av lyttebokser for første gang i Komagdalen og for 6. året i Vestre Jakobselv. Foto: Jan Erik Knutsen.

Bioakustikk

For å hjelpe oss med å utvikle automatiske prosedyrer for å trekke ut artsinformasjon fra den enorme mengden av lydopptak vi har samlet i løpet av de siste 5 årene, har vi startet et formelt samarbeid med en forskningsgruppe for bioakustikk ved University of St Etienne i Frankrike. Dette formelle samarbeidet har resultert i en post doc i 2 år, som for tiden jobber med rypedataene. Derfor hadde vi i år 3 forskere innen bioakustikk og mønstergjenkjenning på besøk fra Frankrike, som ble med på vårt vinterfeltarbeid. De ønsket å se studiestedene våre for å bedre forstå designet, oppleve de mange utfordringene (f.eks. kilder til støy, som f.eks. vind) gjennom opptak på Tundraen. Også for å registrere et utvalg unike fugler for å forbedre algoritmene for individuell gjenkjennelse. Men på grunn av dårlig vær med mye vind og at hannene ikke var veldig territorielle ennå, var høykvalitetsopptak av rypehanner vanskelig. Vi reiste derfor tilbake til Tromsø, 2 dager tidligere, for å fullføre opptak av hanner i nærområde av Tromsø. I Tromsø klarte vi til og med å registrere noen hanner av Svalbardrype i det nye og flotte rypeanlegget til forskningsgruppen Arctic Chronobiology og Physiology.

Recording ptarmigan sounds arround Tromsø. Foto: Bertrand Muffat-Joly

Skriv ut