Vi omgir oss med mange pattedyr som vi sjelden har gleden av å se. Men sporene kan fortelle mye om hvilke dyr vi deler nabolag med.
Visste du at lemenår er synlig fra verdensrommet? At rypa graver seg ned når det er dårlig vær? Eller at haren spiser sin egen skit?
Man treffer ikke alltid dyr når man er ute på tur. Men de er der. Og de er naboene våre.
Lemen er det fortrukne byttet for mange av predatorene her i Nord-Norge. Enkelte år er det ekstra mange lemen og hele naturen «våkner til liv», rovfugler hekker og andre rovdyr får store ungekull. Her en dyktig røyskatt med et mer uheldig lemen i munnen. Foto: Bernt Østhus
– Om vi begynner å se oss rundt når vi er på tur, florerer det av ulike spor og sportegn, sier Ingrid Jensvoll.
Hun holder på med en doktorgrad om hvordan nærnaturen kan være en inngangsport inn mot store og kompliserte spørsmål som bærekraftig utvikling, klimaendringer og tap av biologisk mangfold, ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk på UiT.
– Vi har godt av å stoppe opp og bli påminnet om at vi ikke er alene i naturen, sier forskeren.
Spissmusene har fem tær på både for- og bakføttene. Føttene er små - mindre enn 1 cm lange, og halen lager ofte slepespor. Spissmus lever for det meste under snøen, men man kan ofte se spor av den når den beveger seg korte strekninger oppe på snøen. Foto: Ingrid Jensvoll
Naturkrise
– Vi er midt i en naturkrise, hvor en av åtte planter og dyr står i fare for utryddelse. Da er det viktig å bli bevisst på at vi har et mangfold rundt oss som vi må ta vare på. Et godt sted å begynne er å legge merke til sporene fra dyrene rundt oss og vise hensyn når vi er i habitatet deres, sier hun.
Jensvoll er redaktør for en helt ny feltbok som heter SPOR. I boka kan du lære om dyrene i nabolaget, og hvordan du kan se at de har vært der.
Målet med boka er å gi kunnskap om dyrene som finnes i nærområdet.
I Norge har vi både villrein og tamrein. Vinterbeitene til rein er ofte i områder med lite snø og mye lav, mens vår- og sommerbeitene er i områder med tidlig snøsmelting og god tilgang på frodige beiter. Foto: Trond Johnsen
Små og store dyr er med
– Boka tar for seg de vanligste sporene og sportegnene til de fleste pattedyrene i Nord-Norge: fra knøttspissmusa, som veier 1-2 gram, til elgen, det største pattedyret på fastlandet, som veier 800 kg, forteller Jensvoll.
Det unike med SPOR er at de små dyrene er viet like stor plass som de mer kjente og større dyrene.
– Vi ville trekke frem de små dyrene også. De er mange og man ser oftere spor av dem. Men da må man bruke litt andre øyne, for de er små.
De små sporene er veldig vanskelig å skille, men man kan komme et stykke på vei ved å studere sportegnene. Er det markmus eller er det et lemen?
Markmus fins over hele landet, fra kyst til høyfjell. Den lever i eng- og myrområder, og spiser urter, gress, starr, vier, blader og bær i sommersesongen. Om vinteren lever de av rotstengler, røtter og bark. Foto: Jeroen van der Kooij
Kom i gang med SPOR
Å forstå spor og sportegn er som å løse små gåter. Ofte må man sette sammen flere observasjoner for å forstå hvilket dyr det er.
Fotspor, spisespor, skit og naturtype kan tilsammen hjelpe deg langt på vei.
Når det gjelder spor i snøen, start med å se på fotavtrykket og prøv å finne ut hvilket dyr det er. Om det er flere muligheter, prøv å måle lengden i selve sporet med linjal eller måleband.
Så kan du se på hvilken gangart som er brukt og prøve å finne skrittlengden. Dette måles mellom to avtrykk fra samme fot.
Følg etter sporet et stykke for å se hva dyret har gjort. Har dyret spist på noe? Kan du finne skit? Holder dyret seg kun oppå snøen eller går det opp i trær eller under snøen? I SPOR-boka finner du mye informasjon om hva du kan se etter.
De mest vanlige sporene å se etter de små dyrene i snøen er spissmus, rype, og lemen. I år er det lemenår, og da er det ekstra mye lemen. Da blir det også mye røyskatt og snømus.
Vanligst er det nok at man ser spor etter større dyr som hare, elg og rødrev.
Men under noen snøforhold kan selv hare og rødrev se litt like ut.
Her kan du laste ned feltguiden SPOR
Maten som haren spiser er veldig tungfordøyd. For å hente ut mest mulig næring fordøyer den derfor noe av maten to ganger. Den første gangen lager haren en myk avføring i blindtarmen, og når den kommer ut spiser den skiten for å fordøye den en gang til! Foto: Kristian Sivertsen, Statskog
Samisk og kvensk
– Vi ønsket å lage en bok hvor også de som ikke kan eller liker å lese vil lære noe ved å se på bildene. Også kan de som vil lære litt mer lese de korte tekstene, sier Jensvoll.
Alle artsnavnene står også på nordsamisk og kvensk, så den kan også brukes som et supplement i språkopplæring.
–Vi syns det er viktig å vise den flerspråkligheten vi har i Nord-Norge, sier hun.
Artene er også navngitt på engelsk og latin. Det er fint å kunne dyrenavnene på engelsk hvis man møter en turist på sin vei.
Men hvordan startet egentlig arbeidet med feltboka SPOR og hvorfor er den gratis?
Fjellrype - Giron - Kieruna - Rock Ptarmigan - Lagopus muta. Dyrenavnene i SPOR-boka er på 5 språk. Om vinteren søker rypene ly ved å "gå i dokk" om natten. De graver seg ned i snøen for å unngå lave temperaturer og sterk vind. Foto: Geir Vie
Skoleprosjekt
– Vi startet med et skoleprosjekt i COAT (Klima-økologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra), der skoleklasser skulle sette opp viltkamera ute i naturen for å undersøke hvilke dyr som levde i nærheten av skolen. Da tenkte vi at de kunne se på dyrespor på vei dit for å lage hypoteser om hvilke dyr de fikk bilder av på kameraet, sier Jensvoll.
Hun forteller at de da kun fant bøker som også inneholdt mange sørlige arter, som vi ikke har i Nord-Norge. Heller ikke alle skoler har økonomi til å kjøpe inn klassesett med sporingsbøker.
– Vi ville lage noe som lærere bare kan printe ut eller bruke digitalt . Det er bra for økonomien og det er lettvint på kort varsel. Derfor er SPOR helt gratis, sier Jensvoll.
Den egner seg for utskrift og er fin å ta med på tur eller bruke i undervisning.
Det er også laget flere undervisningsaktiviteter og spill til boka, som både lærere og andre kan bruke.
– Det er mange biologer og naturinteresserte som har bidratt til prosjektet, blant annet ved å gi bilder gratis, fordi de ønsker å bidra til at barn lærer om de vanligste norske artene, sier Jensvoll.
Det er et ønske blant disse å skape interesse for de dyrene som fins i Nord-Norge. Totalt har 31 personer stilt opp med enten bilder eller gjennomlesning av tekst. Tekstene er sendt til forskere og spesialister, naturforvaltere og biologer. I tillegg til Jensvoll, har Siw Killengreen og Rolf A. Ims, fra UiT, bidratt med tekster og vært en del av redaksjonsgruppa.
Her kan du se og laste ned undervisningsaktiviteter til SPOR
Har du noen gang sett et slikt spor? Oteren har veldig korte bein og sklir ofte på magen i dyp snø. Den er også leken, og man kan finne spor av at den tar en ekstra aketur ned fine bakker. Foto: Geir Vie
Naturbevissthet
– Det at vi i klima- og naturkrisas tidsalder må klare å redusere vårt negative avtrykk på miljøet, avhenger mye av at folk flest har en selvstendig bevissthet om naturens mangfold og verdi, sier Rolf Anker Ims.
Han er leder for COAT-programmet som SPOR er en del av. Han forteller at COAT har som mål å øke denne type naturbevissthet.
Det gjør COAT-forskerne først og fremst gjennom solid vitenskapelig dokumentasjon av de endringene som nå skjer i vår nordlige natur.
Men COAT legger også stor vekt på formidlingstiltak som gir folk evne til ved selvsyn oppleve mest mulig av det fantastiske mangfoldet som er – og det mest sårbare som står i fare for å forsvinne. Det er nå en gang slik at vi er mest bevisst det vi har sett selv.
Formålet med SPOR er derfor å gi folk en evne til «å se» dyr de ellers ikke ville sett.
– De fleste pattedyrene i vår nordlige fauna er nemlig enten så sky eller så små og kryptiske at det er ikke er lett se dem direkte. Men selv kryptiske dyr etterlater seg spor slik at vi indirekte kan se det meste av den nordnorske faunaen, sier Ims.
SPOR gir en nøkkel til å tyde ulike former for spor som både gir grunnlag for å indentifisere hvilke arter som har vært på ferde og hva de har foretatt seg.
Om vinteren lever lemen i tørre områder, gjerne under et tykt dekke av snø, hvor den spiser mose og musøre. Etter store lemenår, er beiteeffekten så omfattende at den kan ses på satelittbilder. Lemen bruker alltid gang eller trav, og man kan ikke se spor etter halen. Skrittlengden er 10-15 cm. Foto: Magnus Ström