Utbrudd av bjørkemålere har ødelagt store bjørkeskogområder i Nord-Skandinavia de siste 15 årene. En ny studie bidrar til å forklare hvorfor skadeomfanget har vært så stort, og antyder at skogen kan slite med å komme tilbake i de hardest skadde områdene.
Bjørkeskog. Foto: Jakob Iglhaut.
Utbrudd av bjørkemålere har forårsaket skader på enorme arealer av fjellbjørkeskog i Nord-Skandinavia siden det tidlige 2000-tallet. Øst-Finnmark har vært særlig hardt rammet, og det har vært antatt at dette skyldes innmarsjen av den sørlige målerarten liten frostmåler (Operophtera brumata), som relativet nylig har etablert seg i regionen i tillegg til den stedegne fjellbjørkemåleren (Epirrita autumnata). En ny studie fra COAT-forskere kaster nå lys over hvorfor nyetableringen har ført til så store skogskader, og spår en usikker fremtid for fjellbjørkeksogen.
Studiet viser at sammenhengen mellom akkumulert beiting av målerlarver på bjørka over en tiårsperiode (målt fra satellitt) og stammedødelighet ikke er lineær, men snarere tar form av et vippepunkt, hvor dødeligheten brått skyter i været fra under 20% til over 70% når en kritisk beitepressterskel passeres. Dette betyr at selv små endringer i akkumulert beitepress nær terskelverdien kan utgjøre forskjellen mellom lett og svært alvorlig skogskade. Det er sannsynlig at etablering av liten frostmåler øker skogens risiko for å bli presset over terskelen, ettersom utbrudd av denne målerarten vanligvis følger 1-2 år etter utbrudd av fjellbjørkemåleren, og dermed forårsaker utbrudd av lengre samlet varighet enn når fjellbjørkemåleren opptrer alene.
Sammenheng mellom satellittmålt beiting av målerlarver (gjennomsnittlig prosent fall i NDVI for 2001-2010) og dødelighet av bjørkestammer. Linjene viser prediksjoner fra en diskontinuerlig regresjonsmodell som identifiserer en kritisk terskel ved et gjennomsnittlig fall i NDVI på 4%. Fra Vindstad et al. 2018.
Videre tyder resultatene på at bjørkeskog som har passert terskelverdien og lidd massedød av stammer også har de største utfordringene med gjenvekst. Det nye studiet dokumenterer at produksjon av både rotskudd og frøplanter er mest effektiv i nærvær av overlevende stammer og trær. Bortfall av disse positive tilbakekoblingene i hardt skadd skog kan føre til at gjenveksten går svært sakte eller i verste fall uteblir helt, særlig hvis rein og elg i tillegg beiter på skudd og frøplanter. I en fremtid hvor både liten frostmåler og andre sørlige målerarter forventes å spre seg videre nordover og østover, kan vi derfor i økende grad komme til å se varige tap av fjellbjørkeskog i områder som i dag er skogdekte.
Les hele artikkelen
Les mer i COAT historien «Critical transitions in ecotone forests driven by pest outbreaks»