COAT HISTORIER (COAT CASE STORIES) er korte populærvitenskapelige historier fra COAT. De kan omhandle nye forskningsresultater, feltaktiviteter, metoder eller spesielle hendelser som vi tror kan være av bred interesse. Noen vil være på engelsk, noen på norsk og noen på begge språk. Nye historier publiseres her med jevne mellomrom. Redaktør på alle COAT HISTORIER er Leif Einar Støvern.
26.04.2024
Overvåkningserier som driftes av COAT og BirdLife Norge, viser at det er en nær perfekt kopling mellom bestandssyklusen til gråsidemus og ungeproduksjonen til den kritisk truede dverggåsa i Porsanger. Rovdyr - som veksler mellom å spise smågnagere og gjessenes egg eller kyllinger - er årsaken til denne slående koplingen.
23.11.2022
Med COAT får vi stor innsikt i hva som skjer i økosystemene i våre nærområder. Iblant kan det være nyttig å kunne sammenligne «våre» økosystem med liknende økosystem fra andre verdenshjørner. Hvor like eller ulike er de? Finner vi fellestrekk vil vi forstå våre økosystem bedre. Vår innsikt blir da mer generell.
13.09.2022
I den senere tid har økologer fremmet at «kortsiktige varslingsmodeller» - matet med økosystembaserte overvåkningsdata - kan gi både kontinuerlig etterprøvbar påvisning av hvordan arter blir påvirket av miljøendringer og tidlig varsling om hva som vil skje i nær framtid. Begge deler gir viktig anvendbar kunnskap til brukere og forvaltere av naturverdier.
27.10.2021
FNs naturpanel har slått fast at kombinasjonen av grensesprengende klimaoppvarming og andre naturinngrep kan føre til brå tilstandsendringer som forringer økosystemenes funksjoner og biologiske mangfold. Disse alvorlige framtidsutsiktene fordrer et nytt paradigme som kan gi samfunnet raskere oppdatert kunnskap som grunnlag for avbøtende forvaltning og tilpasninger.
17.09.2021
Østmarkmusa (Microtus levis) - som trolig kom som blindpassasjer på skip til de russiske bosetningene tidlig på 1900-tallet - er foreløpig den eneste fremmedartslistede pattedyrarten som har fått fotfeste på Svalbard. Østmarkmusa er spesielt uønsket fordi den er mellomvert for revens dvergbendelmark (Echinococcus multilocularis). Denne parasitten kan gi alvorlig sykdom hos mennesker. Østmarkmusa har foreløpig en begrenset utbredelse på Svalbard, men dette kan endres når klimaet blir varmere. Potensialet for spredning avhenger av hva som regulerer bestandsdynamikken. Østmarkmusas bestandsdynamikk på Svalbard har nå blitt grundig analysert i en artikkel i Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS).
16.06.2021
Lange tidsserier er viktige for å forstå endringer i naturen. Til tross for omfattende forskning på vegetasjon på Svalbard, har langsiktig overvåking manglet. Men vi kan nå presentere "år 1" av COAT sin vegetasjonsovervåking på Svalbard. Denne COAT HISTORIEN er foreløpig kun tilgjengelig på engelsk.
20.12.2019
Varangerhalvøya og spesielt Svalbard-regionen ligger i et av områdene på jorda der klimaendringene nå er de største. En sentral komponent i COAT er etableringen av nye fullverdige værstasjoner. Det gir forskerne nye muligheter til å oppdage og forstå konsekvensene av klimaendringene for de terrestriske økosystemer på Arktisk tundra. Slik kunnskap er en forutsetning for at avbøtende forvaltningstiltak kan gjøres i tide. De nye stasjonene vil også dekke andre viktige samfunnsbehov og bidra til bedre værvarsler.
06.12.2019
Liten frostmåler (Operophtera brumata) er en sørlig bjørkemålerart som hadde sitt første store utbrudd i fjellbjørkeksogen i Øst-Finnmark rundt 2005. I 2018 og 2019 har det også kommet mange rapporter om høye tettheter av liten frostmåler på vierkratt øst for Vadsø. For å vurdere om disse utbruddene kan spre seg helt inn på den lavarktiske busktundraen på Varangerhalvøya, trenger vi å vite om vier er en god vertsplante for liten frostmåler. Dette spørsmålet har COAT belyst ved hjelp av eksperimentelle og observasjonelle studier sommeren 2019.
23.05.2019
Dyr som beiter på planter slik som rein, smågnagere og gjess er nesten allestedsværende i Akrtisk, og påvirker vegetasjon, jordsmonn, permafrost, samt karbon- og næringssyklusene. Effekten av klimaendringene på vegetasjonen er derfor bare mulig å påvise gjennom å ha en grundig forståelse av virkningen beitedyrene har. Kunnskap om beitedyrenes effekter på vegetasjonen er også viktig fordi en rekke beitedyrarter kan forvaltes. Hvordan kan man skaffe til veie slik kunnskap?
13.12.2018
I samarbeid med Sysselmannen og befolkningen på Svalbard har COAT Svalbard (fjellrevmodulen) nettopp igangsatt et tiltak i Longyearbyen for å redusere bestanden av østmarkmus (Microtus levis) og sannsynligheten for smitte av parasitten Echinococcus multilocularis (EM). Østmarkmusa er en fremmed art på Svalbard som kom sammen med husdyrfôr fra Russland tidlig på 1900-tallet. Den etablerte seg i et kjerneområde langs Isfjorden mellom Bjørndalen og Colesbukta. Mest tallrik er østmarkmusa der det er frodig gressvegetasjon, gjerne i tilknytning til sjøfuglkolonier. I 1999 ble det oppdaget at en betydelig andel av musene i dette kjerneområdet hadde EM.
24.05.2018
Pest insect outbreaks in the subarctic birch forest of northern Norway have been described as among the most abrupt and large-scale ecosystem disturbances attributed to recent climate change in Northern Europe. But outbreaks and forest damage inflicted by moth larvae are not a new phenomenon in the north. They have occurred at regular intervals as far back as historical records go. So, what is new and why may moth outbreaks be a cause of concern for the future of the northern birch forest?