Siden 2004 har Miljødirektoratet bidratt med finansiering til kunnskapsinnhenting på effekten av forvaltningstiltak for fjellrev i Øst-Finnmark, som del av COAT.
Prosjektet ble i 2017 omgjort til en egen fjellrevmodul i COAT. Målet er å forstå hva som begrenser fjellrevbestanden på Varanger-halvøya og hvordan rødrev påvirker økosystemet, og å evaluere effekten av tiltak som bevaringsutsetting av fjellrev, støttefôring og rødrevuttak.
Siden 2006 er 522 fjellrever satt ut i Norge, hvorav 67 på Varangerhalvøya i årene 2018-2020. Den 28. januar i år ble ytterligere 8 fjellrev satt ut på Varangerhalvøya. Utsettingen i år er ment å øke den genetiske variasjonen i bestanden. Foto: Jan Erik Knutsen
Unikt i Norge
Vår forskning på Varangerhalvøya er den eneste i landet så som kan basere seg på lange tidsserier som inkluderer hele økosystemet, ikke bare enkeltarter. Det gir oss en sjelden mulighet til å belyse årsakssammenhenger og gjøre framtidsanalyser med høyere sikkerhet.
«Uten tidsserier vet vi lite om hvordan naturen fungerer og hvordan tiltak virker. Samarbeidet med COAT og Universitetet i Tromsø har gitt miljøforvaltningen ny kunnskap om de negative virkningene av klimaendringer», sier seksjonsleder i seksjon for truede arter og naturtyper i Miljødirektoratet Aina Holst.
Erfaringene brukes i vurderinger av hvor fjellreven kan overleve på lang sikt i Norge, Sverige og Finland.
Stor økning
Etter mer enn tjue år med rødrevuttak og åtte år med støttefôring og bevaringsutsetting finnes det nå nok data til å gjøre en første evaluering av tiltakene. Rapporten viser at fjellrevbestanden på Varangerhalvøya har økt fra trolig bare to dyr i 2017 til rundt femti dyr i 2025. Støttefôring øker sannsynligheten for yngling.
 fyller forautomat.JPG?ver=ZSof1WpsLWgFsXuSX3oqOg%3d%3d)
En av de 19 fôrautomatene som siden 2018 har «støttefôret» fjellrev på Varangerhalvøya. Automatene som røktes av Statens Naturoppsyn (SNO), på bildet representert ved Christer Mikaelsen, fylles med tørrfôr for hund. Inngangen til fôret er så trang at jerv og rødrev ikke får tilgang. Et viltkamera montert på toppen av automaten registrerer når det er fjellrev som forsyner seg av fôret. Foto: Dorothee Ehrich
Flere lemen gir større kull
I år med lite lemen er kullstørrelsen større der fjellreven har tilgang til støttefôring. Likevel spiller lemenbestanden fortsatt en stor rolle, fordi det i år med mange lemen er større fjellrevkull, også blant de fjellrevene som ikke har støttefôring.
Den økende fjellrevbestanden og uttak av rødrev gjør at fjellreven igjen etablerer seg langs kysten, der den fantes tidligere. Der får den tilgang til marine ressurser som kan kompensere for færre lemen på grunn av klimaendringer. Den arktiske delen av Øst-Finnmark er det eneste området i Skandinavia hvor fjellrevhabitatet kan inkludere den ressursrike kystsonen.
Uttak av rødrev
Konsekvent uttak av rødrev reduserer bestanden i år med lite smågnagere, og har bidratt til å unngå vekst i bestanden over de siste 15 år. Innvandring fra naboområder gjør likevel at rødreven raskt kan øke igjen. Matavfall tiltrekker rødrev og kan holde bestanden oppe. God avfallshåndtering og mindre mating kan derfor bli viktige tiltak framover. Se kampanjefilmen «Ikke mat reven».
Anbefaler å videreføre tiltakene
Erfaringene fra Varangerhalvøya viser at langsiktig og helhetlig forvaltning virker. Tiltakene har styrket fjellrevbestanden og gjort det mulig for arten å spre seg til nye områder. For å holde utviklingen oppe anbefales det å fortsette dagens tiltak. Slik kan vi gi fjellreven bedre forutsetninger for å tilpasse seg et klima i endring.
Les mer:
Fjellrevmodul COAT Finnmark: Rapport for 2023-2025
Åtte fjellrever satt ut på Varangerhalvøya – skal øke genetisk diversitet og bidra til robusthet i bestanden
Fjellrev nummer 500 sette ut - miljodirektoratet.no
Fjellrev - miljodirektoratet.no