Det er snakk om timer fra feltarbeiderne har registrert sine data, til fordelingen av kvoten på reinsdyrsjakta publiseres. En slik rask bruk av data er unikt - og helt nytt! Hva er det som gjør dette mulig?
Den store vide dalen: I Adventdalen har det blitt gjennomført reinstyrtellinger siden 1979. Her fra årets telling. Foto: Guro Krempig
Tekst: Guro Krempig
Siden 1979 har det vært overvåkning av reinsdyrbestanden i Adventdalen, Svalbard. Bestanden i den store vide dalen har siden dette vært en såkalt «standard» eller referansebestand. Det betyr at bestanden ikke jaktes på og har en naturlig alders- og kjønnsstruktur. «Nettopp derfor er det så viktig å beholde bestanden uberørt» forklarer seniorforsker ved Norsk Polarinstitutt Åshild Ønvik Pedersen. Hun har vært ansvarlig for reinsdyrovervåkingen, som inngår i COAT Svalbard, siden 2012. Kunnskap om hvordan bestanden utvikler seg under de store, raske klimaendringene har alltid vært et viktig resultat fra tellingene, men siden høstningsmodellen, utviklet av forskere ved NTNU og NINA under prosjektet SUSTAIN, kom på banen i 2023 har tellingene også blitt helt sentrale for hvordan kvotene for reinsdyrjakt fordeles på de ulike jaktkortene (kalv, simle/ungdyr og fritt dyr) i de seks jaktområdene på sentral-Spitsbergen. Tallene fra Adventdalen reflekterer nemlig en bestand som har en naturlig alders- og kjønnsstruktur og utvikling – denne kunnskapen kan benyttes nå for å redusere den menneskelige påvirkningen fra jakt på svalbardrein.
På eget feltarbeid: Seniorforsker Åshild Ønvik Pedersen er glad for at jaktkvotene nå i større grad tar hensyn til hva som blir observert i felt. Foto: Guro Krempig
Kvotesystem i app
Kort forklart er høstingsmodellen bygget inn i en app som er tilgjengelig for Sysselmesteren som forvalter rekreasjonsjakten på Svalbard. Ved å legge inn data fra årets bestandstelling beregner appen antall kort i de tre kvotekategoriene (kalv, simle/ungdyr, fritt dyr) og over de seks jaktområdene. Appen kjører modeller i bakgrunn som sikter på å jevne ut skeivheten i kjønns- og aldersfordelingen mellom skutte dyr og levende bestand.
«Appen er et praktisk forvaltningsverktøy som bidrar til å nå målene som er satt av Svalbardmiljøloven om at høstingen ikke skal påvirke bestandens kjønns- og aldersstruktur nevneverdig. På denne måten kan vi bruke Adventdalen-tellingen til å optimalisere kvotefordelingene i jaktområdene», forklarer Ønvik Pedersen.
Jaktområder: Jakten på Svalbardrein foregår i seks ulike områder på sentral-Spitsbergen, og er et tilbud for fastboende og fangstmenn. Kilde: Sysselmesteren på Svalbard
Langsiktig bevaring
Slik som forvaltingen av de fleste arter i Norge, er målet med forvaltningen av svalbardrein en langsiktig bevaring. Et jaktuttak skal derfor felle dyr, slik at alder- og kjønnsstrukturen ligner en naturlig bestand, slik som i Adventdalen. Som et tilbud til fastboende på Svalbard, får alle som oppfyller kravene lov til å felle ett dyr. Jakten klassifiserer som rekreasjonsjakt- altså jakt for interessens skyld. De jaktbare artene på Svalbard er regulert av spesifikke forskrifter tilhørende Svalbardmiljøloven. Dette regelverket skal blant annet sikre at jakten på reinsdyr ikke går nevneverdig ut over bestandens størrelse, sammensetning eller utbredelse. Jaktuttaket på Svalbard er ikke stort- det ligger på omtrent 200 dyr i året (MOSJ, 2021). Likevel viser data gjennom 30 år at jakten på svalbardrein har vært skjev mot bukker og et år gamle dyr. Denne kunnskapen kom fram i forbindelse med arbeidet til høstingsmodellen (Peeters et al. 2022). «En slik utvikling er ikke i tråd med målene for uttaket av svalbardrein. Derfor er det svært viktig at vi nå har et system som tar hensyn til hva vi observerer i felt og bruker data fra en naturlig bestand aktivt», opplyser Ønvik Pedersen.
Egen forskrift: Stedegne, jaktbare arter på Svalbard (rein og rype) har en egen forskrift som regulerer høsting av disse bestandene. Foto: Guro Krempig
Fra feltbok til sysselmesteren
«Reinsdyrstelling» er muligens et lite dekkende begrep på feltarbeidet til teamet til Åshild Ønvik Pedersen. På vandring gjennom terrenget registrerer de ikke bare antall dyr, men også plassering, kjønn og alder. «Det er ikke alltid så lett, noen ganger må vi observere dyret fram til det bestemmer seg for å tisse», forklarer Ønvik Pedersen lattermildt. Også alle døde reinsdyr blir tatt prøver av for ettertiden. Tilbake i Longyearbyen venter de bærbare pc'ne. Nå er det travelt! Om kun få dager skal kvota fordeles, og før denne tid må alle observasjoner inn i systemet. Reinsdyrteamet jobber seg effektivt gjennom feltbøkene og registrerer resultatene sine. Men her er det rom for feil, så dataene dobbelt- og trippelsjekkes. Etter to dager med bearbeiding sendes et kvalitetssjekket datasett med alle observasjoner i Adventdalen til Sysselmesteren. Der settes årets observasjoner av kalver, årringer, voksne simler og voksne bukker inn og ut kommer en optimalisert kvotefordeling over de seks jaktområdene.
Det er hva vi kaller anvendt forskning!
Anvendt forskning: Kun timer etter data er overført fra feltboken til dataskjemaene, blir tallene brukt for å fordele kvoten på svalbardrein. Foto: Guro Krempig
Tilleggsinformasjon
Appen og tilhørende dokumentasjon er utviklet av forskere ved NTNU (Brage B. Hansen [nå NINA], Aline Lee, Bart Peeters [nå NINA]) og NP (Åshild Ønvik Pedersen) og bygger på artikkelen Hunting quotas, selectivity and stochastic population dynamics challenge the management of wild reindeer, av Peeters et al. (2022).
SUSTAIN; avsluttet 2021
Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). Uttak av svalbardrein (2021, 9. Juni).
Forskrift om lokal regulering av jakt på svalbardrype og svalbardrein på Svalbard §§ 1-3 (2003). Lovdata.
Forskrift om høsting på Svalbard (2002). Lovdata.