Frostmåleren er en art av lauvmakk (målere) som på 2000-tallet ekspanderte sitt utbruddsområde nord-østover helt til den arktiske skoggrensa for fjellbørk på Varangerhalvøya. Nå ser denne arten ut til å ha tatt enda et steg nord-østover - dvs. fra tregrensa og inn på den lav-arktisk tundraen. Ole Petter Vindstad som er utfører lauvmakkovervåkningen i skog-tundra-økoton modulen i COAT Varanger, har nettopp meldt om at store arealer med vierkratt er helt øst til Skallelv er hardt angrepet av frostmålerlarver. I krattområdene langs kysten fra Vadsø og østover er mye av vierens bladverk allerede helt avspist og plantene kan være døde. Andre vierbusker som ennå har noe bladverk er sterkt preget av larvenes beiting. Fra mer sørlige områder i Europa er det kjent at frostmåleren kan ernære seg på så forskjellige plantearter som eik, røsslyng og Sitkagran. I Nord-Norge har arten så langt vært mest knyttet til fjellbjørka. I utbruddsårene i bjørkeskogen beiter den ned også andre arter trær, busker og lyng, særlig etter at bjørka har gått tom for blader. Det at frostmåleren i Varanger nå opptrer i store tettheter på vier - lang fra bjørkeskogen - kan bety at den har etablert bestander på en ny plantegruppe (vier) og et nytt økosystem (tundra). Hvis dette er tilfelle kan dette få store konsekvenser for vierkrattområdene på tundraen og alle de andre artene som er avhengig av vier som mat og habitat. Det knytter seg derfor stor spenning til om frostmåleren sprer seg videre inn til det indre av Varangerhalvøya der COAT overvåker vegetasjonen i regi av busktundra-modulen.

• 29 juni 2018
• Tekst: Ingrid Jensvoll
• Antall visninger: 4617