25. april 2024

En ny studie fra COAT avdekker habitat overlapp og egnethet for tre viktige beitedyr på den høyarktiske øygruppen Svalbard: svalbard rein, svalbardrype og kortnebbgås. Kun en liten andel av vegetert tundra var egnet som habitat for alle tre arter kombinert. Forvaltning og vern av tundraen bør derfor være spesifikk for de ulike beitedyrenes habitater.

18. januar 2024

I COAT jobber forskerne i gåsemodulen og vegetasjonsmodulen på Svalbard sammen for å undersøke hvordan kortnebbgås (Anser brachyrhynchus) og tundravegetasjonen påvirker hverandre.

20. desember 2023

Svalbardrein (Rangifer tarandus platyrhynchus) finnes kun på Svalbard og forvaltning av denne arten er derfor et særnorsk ansvar. Den overvåkes fordi den er en nøkkelart på tundraen, er følsom for klimaendringer og fordi det drives jakt på den sentralt på Spitsbergen.

7. november 2023

COAT inngår i Nutrient Network, et verdensomspennende nettverk av forskningsstasjoner knyttet til gressenger, på engelsk kaldt «grasslands». Vi har våre «stasjoner» på Varangerahalvøya og har bidratt til en publikasjon i Nature Communications.

18. oktober 2023 Viltkamera er blitt et populært verktøy i naturforskning. I COAT har vi blant annet utviklet en egen metode for å overvåke små pattedyr som mus og lemen med kamera. Dette har store fordeler ved at det skaffer viktig informasjon om dyrene på en effektivt måte uten å påvirke dem i det hele tatt. Det har imidlertid også utfordringer. Fram til nå har forskere sitter å blad gjennom hundre tusenvis...

25. januar 2023

Smågnagere er en nøkkelart på tundraen på grunn av sine spektakulære populasjonssyklusser som gjør at rovdyrene vasser i byttedyr og at beitetrykket på plantene blir enormt. Allikevel er det mye vi ikke vet om smågnagerne og deres interaksjoner med andre deler av næringsnettet.

8. desember 2021

Vegetasjonsforstyrrelser blir stadig vanligere på tundraen på grunn av pågående miljøendringer. Vegetasjonsklasser med forstyrrelser har vanligvis ikke blitt inkludert i vegetasjonskart. COAT-forskere ønsker å bruke fjernmåling til å overvåke vegetasjon forstyrret av biotiske (f.eks. gås og reinsdyr) og abiotiske (f.eks. isskader på vegetasjon) faktorer.

21. september 2021 Et internasjonalt team ledet av en COAT -professor ved UiT foreslår en mekanisme der de store Pleistocene -pattedyrene var avgjørende for å fremme et veldig høyt floristisk mangfold, og at en lignende mekanisme sannsynligvis vil fremme mangfold i våre samtidige beiteenger. Ideen oppstod ved arbeid med tundra -beiteenger på Varangerhalvøya i forbindelse med overvåking for...

31. august 2021

Store utbrudd av bjørkemålere har ført til omfattende endringer i plantesamfunn fra bjørkeskog dominert av dvergbusker til gressdominerte systemer. Imidlertid er de indirekte effektene på det underjordiske systemet dårlig kjent.

18. februar 2021 Iterative near-term forecasting is a promising approach to better understand and manage rapidly changing ecosystems such as the Arctic. Forecasts generated on a short-term time scale allow scientific hypotheses to be tested more frequently, speeding up scientific advancement, and are relevant to managers because the time scale can be influenced by decision-making. This approach was used by...

27. november 2020 Forvaltning av truede arter igjennom en redusering av rovdyrbestanden har blitt vanligere. Hvorvidt denne typen forvaltning virkelig leder til økning av de truede artenes bestander, er mindre klart. I ett nytt studie, evaluerte COAT forskere effekten av et rødrevjakt-program på den truede lirypa.

18. mars 2020 Ecological theory predicts that increased productivity at the base of food chains may raise predation rates at intermediate levels. New research by the Climate-ecological Observatory for Arctic Tundra (COAT) finds a link between plant productivity in tundra landscapes and bird nest predation rates.

17. desember 2018

Utbrudd av bjørkemålere har ødelagt store bjørkeskogområder i Nord-Skandinavia de siste 15 årene. En ny studie bidrar til å forklare hvorfor skadeomfanget har vært så stort, og antyder at skogen kan slite med å komme tilbake i de hardest skadde områdene.

6. februar 2018

De siste årene har det vært en økning i antall gjess/cuotnjágat som tilbringer sommeren på Svalbard/Svalbardá. Gjess/cuotnjágat hekker på bakken, hvor både egg og unger er ett lett bytte for fjellreven/njálla. Dersom gåsekolonier tiltrekker flere fjellrever/njálat, hvordan påvirker dette overlevelsen til andre bakkehekkende fugler på den arktiske tundraen?

18. mai 2015

Hva driver gnagerne med, der under snøen? Gjennom et prosjekt finansiert av Framsenteret har forskere utviklet en fotoboks som kan gi flere svar på hva som foregår.

12. mai 2014

Det er de små dyrene som blir rovdyrmat, mens reinsdyr og moskus slipper lettere unna. Rovdyr har en sterk regulerende effekt på økosystemet i den sørlige delen av Arktis. Men det kan endre seg med varmere klima.

18. januar 2013

Mildere vintre gjør det ikke mer levelig for dyrelivet på Svalbard, tvert i mot. I stedet for snø kommer regn, som fryser til is på bakken og danner et skjold mot vegetasjonen dyrene lever av.