Tundravegetasjon på Svalbard overvåkes med feltmålinger og fjernmålt data fra droner og satellitter. I denne studien undersøkte COAT-forskere hvordan vegetasjonsindeksen NDVI, basert på fjernmåling, henger sammen med feltbasert plantebiomasse og forstyrrelser fra gåsebeiting. Forskerne fant at forholdet mellom vegetasjonsindeks og biomasse varierer mellom habitattyper, men ble overrasket over at sommertemperaturer ikke viste en tydelig sammenheng med vegetasjonsindeksen. Studien viser også at romlig skala og type fjernmåling påvirker hvilke mønstre som kan oppdages på bakken.
Feltarbeid i Adventdalen på Svalbard. Foto: Ingrid Paulsen
Vegetasjonsindekser fra fjernmåling er viktige verktøy for å studere mønstre og endringer i arktisk vegetasjon. Normalisert Differanse Vegetasjons Indeks (NDVI) er den mest brukte indikatoren for plantebiomasse. Likevel trengs mer kunnskap om hvordan NDVI henger sammen med biomasse og beiteskader, spesielt i områder med sparsom vegetasjon som i Høyarktis.
I denne studien undersøkte vi sammenhengen mellom NDVI, karplantebiomasse, sommertemperatur, gåsebeiting og vinterskader i vegetasjonen på Svalbard. Data ble samlet inn over fem somre fra tre studieområder i reinrosehei- og mosetundrahabitat. Vi analyserte data på to romlige oppløsninger, basert på NDVI fra droner og Sentinel-2-satellittbilder.
Et av våre plott som viser beiteskader fra gjess. Foto: Ingrid Paulsen
Høyere biomasse av karplanter i felt samsvarte med høyere drone-NDVI i både reinrosehei- og mosetundra. For mosetundra var høyere biomasse også knyttet til høyere NDVI fra Sentinel-2, men dette gjaldt ikke for reinrosehei. Til tross for rekordvarme somre, var det ingen tydelig sammenheng mellom temperatur og NDVI i løpet av de fem studieårene. I mosetundra hadde intensiv gåsebeiting en negativ effekt på drone-NDVI i plottene, men ikke på satellitt-NDVI. I reinrosehei viste vinterskader ingen klar sammenheng med NDVI, verken for drone- eller satellittmålinger.
Studien konkluderer med at NDVI er et godt mål på karplantebiomasse også i tundra med sparsom vegetasjon i Høyarktis. Den fremhever også betydningen av kontekst, som ofte diskuteres i fjernmålingsstudier i Arktis. Vi oppfordrer fremtidige studier til å inkludere effekter av beiteskader for å etablere habitatspesifikke sammenhenger.
Les hele artikkelen