Øverst til venstre: COAT værstasjon ved Boazoaivi (Reinhaugen), Øverst til høyre: Registrering av snøprofilstruktur, Nederst til høyre: Snødybdestang hamres ned, Nederst til venstre: Lite snø i studieområdet i
Det var relativt lite snø i Vestre Jakobselv sammenlignet med gjennomsnittet, med lite is på bakken,- eller i snølagene nær bakken, men med noen skarelag høyere oppe i snøen. I en god del av snøprofilene i heiene og tuemark var det et velutviklet, løst sukkesnølag bær bakken. Det som slo oss i år, var de veldig vindfulle forholdene som dominerte under oppholdet, så vel som foregående uker, som hadde resultert i et snølandskap dominert av harde snøfonner og to fulle dager innendørs i den komfortable Skoarrojohka feltstasjon. En vindstille ettermiddag så vi spor av et par fjellrever som nettopp hadde krysset skuterløypa under Reinhaugen. Vi så ganske ofte flokker av lirype i vierkrattområdene - den største på 50-60 fugl. Fire reinsdyr ble sett på Reinhaugen. Harelort ble observert på en god del lokaliteter.
Innimellom stormene som fikk Hubehytta til å riste på fundamentet, var vi også i stand til å gjennomføre alle snømålingene i Komagdalen. Det generelle inntrykket også her var at det var lite snø, noen steder nesten helt avblåst og nærmest snøfritt. Enkelte steder var snøen så vindpakket at det var nødvendig med en hammer for å slå snødybdestangen gjennom betongharde snølag (bilde). Men på bunnen av snøprofilen fant vi myke lag med løssnø som betyr gunstige graveforhold for gnagere som tilbringer vinteren i le for stormene over. Likevel var det ingen tegn til gnageraktivitet hverken over eller under snøen, som nok skyldes at gangerbestandene nå er i lavfasen av syklusen. Over snøen var det et rikt dyreliv. Vi så elg, reinsdyr, rype, kongeørn og en jerv, men ingen rever i år.