COAT Varanger sine forskere og assistenter er i disse dager på full fart ut på feltarbeid i Varanger. Under finner du en oversikt over hva som skjer når og hvor.
Sent i juni til tidlig juli teller vi larver av bjørkemålere. Tidspunkt for tellingene er avhengig av larvenes fenologi. Tellingene utføres i bjørkeskog på lokalitetene Tana, Bugøyfjord, Austertana og vestre Jakobselv, samt i vierkratt langs kysten mellom Vadsø og Komagvær. Tellingene utføres ved å samle 10 grener på faste observasjonspunkter, riste grenene i en stor kasse, og telle antall larver som faller ned i kassen.

Photo: Mike Murphy
Juli måned er ellers en intensiv feltmåned på studieområdene rundt Komagdalen og Vestre Jakobselv/Skoarrajohka, der mye av den årlige overvåkingen foregår. Første halvdelen av juli henter vi inn bildene fra viltkamerabokser for å se hvordan det gikk med smågnagere og mustelider gjennom vinteren 2022-2023. Vi bytter også batteriene og rengjør i kameraboksene.

Photo: John-André Henden
Vi henter inn lytteboksene som står fra April og logger rypenes territoriesang om våren; data som forteller om tettheten av ryper.

Photo: Clémence Koren
Vi registrerer tilstedeværelse og hekking av fjelljo. Dette gjør vi ved å ringmerke fjelljo på studieområdene med plastring som har bokstaver som kan leses fra avstand. Fjelljoen på bildet har nettopp fått en ring, som gjør det mulig å kjenne igjen individet. På denne måten kan vi telle antall individer og se til hvilken grad de kommer tilbake til samme hekketerritorier år etter år.

Photo: Eeva Soininen
Vi registrerer tilstedeværelse av smågnagere, ryper og hjortedyr ved hjelp av uttelling av skitt i faste telleruter.

Photo: Ellen Dymit
Mesteparten av overvåkingen av vegetasjon skjer når plantene har vokst til full størrelse, for å fange opp den årlige «toppbiomassen». Da registrerer vi vegetasjon i krattengene, dvergbuskheiene, og snøleiene. I bakgrunnen på bildet (over) er det vegetasjonsbur som plantespisende dyr ikke kommer seg inn i. Sammenligning av data fra innsiden og utsiden av buret gir oss mulighet å skille forandringene i vegetasjon som skjer pga. klima fra forandringer som skjer pga. dyr.

Photo: Ingrid Jensvoll
Vi laster ned data fra små temperaturloggere (inne i det hvite røret). Disse bruker vi både for å se på forandringer i selve temperaturen, men også for å overvåke datoene for snøsmeltning.