I COAT jobber forskerne i gåsemodulen og vegetasjonsmodulen på Svalbard sammen for å undersøke hvordan kortnebbgås (Anser brachyrhynchus) og tundravegetasjonen påvirker hverandre.
Kortnebbgås utstyrt med GPS halsbånd gir oss nyttig data om hvor gjessene oppholder seg, også i områder som er ikke tilgjengelig for oss (som ikke flyvende art) i vårløsningen. Foto: Isabell Eischeid.
Vegetasjonen på den arktiske tundraen blir påvirket av klimaendringer og forandringer i størrelsen på beitedyrsbestandene. Om våren beiter kortnebbgås intensivt på planterøtter, og forstyrrer dermed jordsmonnet, mosene og karplantene. Forståelse av hvordan snøsmeltingen på våren driver adferden hos gjess er derfor en nøkkel til å forstå tilstanden til arktiske tundraøkosystemer.
Vi undersøkte hvordan snøsmeltingen om våren påvirker valget av habitat hos kortnebbgås, og artens forstyrrelser av vegetasjonen. Vi benyttet en kombinasjon av mange ulike typer data: GPS telemetri-data, feltobservasjoner av gjess, feltmålinger av vegetasjonsforstyrrelser, og drone- og satellittbilder, på to ulike romlige skalaer i Adventdalen.
På våren endrer tundralandskapet seg fra dag til dag. Kortnebbgåsa er veldig rask til å utnytte areal som kommer fram fra under snøen. De bruker nebbene sine til å grave opp planterøtter fra den nylig tinte jorda. Å kartlegge forstyrrelsen i felt er tidkrevende fordi forstyrrelsen skjer i ulike områder i løpet av vårsesongen. Foto: Isabell Eischeid.
Vi fant at en stor andel av mosetundraen (23.4%), og en betydelig andel av dvergbuskhabitatet (11.2%), var tydelig forstyrret av gjess i undersøkelsesområdet. Ved å kombinere telemetri og bildedata kunne vi fastslå hvilke deler av landskapet som er mest påvirket av forstyrrelser fra kortnebbgås, også på steder der intensiteten av forstyrrelser ikke medførte fjerning av all vegetasjon eller blottlegging av jordsmonnet.
Ved hjelp av droner kan vi kartlegge snøsmeltingen på våren. I tillegg kan dronebildene brukes som bakkesannhet for å lage snøkart fra satellittbilder. Vi bruker en drone som tåler kjølig luft og varierte vindforhold, typisk for vårsesongen i arktiske strøk. Foto: Linda Ársælsdóttir.
Resultatene viser at det kan være en direkte kobling mellom endringer i lengden av snødekke og forstyrrelse av tundravegetasjonen forårsaket av kortnebbgås, det viktigste migrerende beitedyret på Svalbard. Den internasjonale forvaltningsplanen for kortnebbgås skal revideres i 2024, og resultatene fra denne studien kan blant annet brukes til å vurdere hvilke konsekvenser endringer i bestand av kortnebbgås vil medføre.
Les hele artikkelen